Pilegrimstur til Armenia
Vi skal på pilegrimstur til Armenia. Vi har lest oss opp både på historie og på reiseruten. Det er noe stort i å møte et land med historiske røtter som så direkte er festet til de første kristne. Landet erklaerte seg som kristent i år 301. Det er ikke langt tidsspenn mellom det vi leser om i Apostlenes gjerninger og dette. Det er ufattelig å tenke på hvilken utbredelse historien om Jesus fikk. Det begynte med 12 medarbeidere som fikk melding om å gå ut i all verden å gjøre alle folkeslag til disipler. Nå sier tabeller at det er ca. 2,2 milliarder kristne og at de finnes i de aller fleste land.
Det blir en opplevelse å dra på pilegrimstur i et land jeg aldri har vaert i, og som er preget av den samme tro jeg selv har fått del i. Men det gir ikke bare ny innsikt og kunnskap, det åpner for det som er så mye større enn det jeg selv kan fatte.
Paulus løfter fram noe av dette når han skriver i sitt brev til Efeserne: «Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden, lengden, høyden og dybden, ja kjenne Kristi kjaerlighet som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde» 3,18-19.
Det er en bønn om at vi alle stadig må trenge dypere inn i den rikdommen som overgår all forstand, å kjenne Kristi kjaerlighet. Det er den delen av pilegrimsvandringen som vi aldri blir ferdig med. En vandring i Armenia på grus og stein, i mark og myr, fra sted til sted, er rammene som skal hjelpe oss å fatte mer av troens mysterium.
Derfor blir det ikke bare en ytre, men også en indre reise. De fleste av oss har langt igjen!
God reise!