– Det var helt fantastisk
Etterkommere av Signe Lund var storfornøyde med jubileumskonserten for sin slektning.
– Det var veldig fint å høre på. Nå synes jeg det er på tide at hun får den anerkjennelsen hun faktisk fortjener, sier oldebarnet Hans Olaf Sveen, som hadde tatt turen helt fra Rakkestad for å vaere med på jubileumskonserten på Husan. I år er det nemlig 150 år siden hun ble født.
Selv har han aldri truffet sin oldemor. Hun døde da han kun var tre år.
OGSÅ TIPPOLDEBARNET Trude Sveen, også hun fra Rakkestad, var fornøyd med hva hun fikk høre, både musikalsk og fra det som ble fortalt om henne.
– Jeg synes det var helt fantastisk å få vaere med på dette. Og så var det fint at det innimellom musikkstykkene ble fortalt litt fra hennes liv, sier Trude Sveen.
Hun forteller at det i familien deres har blitt seg mer bevisst sin avdøde slektning de siste 12–13-årene.
– Men bestemor fortalte ikke så mye om henne da jeg vokste opp, antakelig på grunn av det som skjedde under krigen, sier Trude Sveen.
FOR DET ER liten tvil om at Signe Lunds sympatier med tyskerne under annen verdenskrig satte en kraftig demper på Signe Lunds ettermaele. – Hun sto hardt på at hun syntes tyskerne hadde gjort mye bra for kulturen, sa Rune Alver blant annet, og tilføyde at han synes at hennes kunstneriske virke burde skilles fra henne politiske sympatier.
– Se på Knut Hamsun for eksempel. Han var jo også en forkjemper for Tyskland under annen verdenskrig, men han er fortsatt anerkjent som den forfatteren han faktisk var, fremholder Alver.
PIANISTEN Rune Alver innrømmet at han hadde funnet mange skatter etter å ha dykket ned i Signe Lunds komposisjoner.
– Hun bodde faktisk her på Husan i ett år, og sannsynligheten er veldig stor for at hun har spilt i akkurat denne festsalen, beretter Alver.
Til jubileumskonserten var det også laget et eget program, med at avtrykk av kunsteren på utsiden. Det første stykket Alver spilte het «Tempo di marcia e maestoso», og konserten ble avsluttet med den meget sterke komposisjonen «Fredsklokker». Den ble komponert mens det fortsatt var usikkert om hennes to sønner ville vende hjem etter innsatsen som soldater i første verdenskrig.
– Jeg har hentet mye kunnskap om Signe Lund fra hennes selvbiografi, «Sol gjennom skyer». Her fremgår det også at hun, etter å ha fått barn og flyttet til Valdres, kom i personlighetskonflikt med seg selv. Hun hadde en sterk dragning i retning av å fordype seg i musikken, som sto i motsetning til å vaere mor for sine barn. Det endte med at hun valgte musikken, og hun ble nok utsatt for mye folkesnakk, fordi hun forlot så små barn, forklarte Alver.
HAN PÅPEKTE samtidig at selv om musikk alltid lå hennes hjerte naert, var hun også opptatt av samfunnspørsmål. – Hun skrev mye og gjorde mye for bra for mennesker som sultet og hadde det vondt, sa Alver blant annet.
Signe Lund hadde også mye kontakt med store kunstnere, som for eksempel Edvard Grieg, Da hun bodde i Paris møtte hun også Bjørnstjerne Bjørnson, for å ta et par eksempler.
– Hun var en dame som visste og te seg, men som kunster ble hun stadig neglisjert. Hun deltok blant annet i en komponist-konkurranse i USA, hvor hun konkurrerte med 600 andre mannlige komponister. Hun sendte bidraget inn anonymt, og vant. Men det var stykket til den beste mannen som ble fremhevet i etterkant. Slike ting gikk sterkt inn på henne, forklarte Alver.