En menighet som ser
Farsund menighet var tidlig ute med å vedta en visjon som kunne vaere styrende for arbeidet i menigheten: «Farsund menighet – En menighet som ser»
med undertittel «Kom og se – gå og se». «Vi skal se hverandre, vi skal se Jesus og vi skal se vår plass i fellesskapet.» En flott visjon som utfordrer til å leve med åpent blikk og utstrakte hender.
Selve utgangspunktet er at Gud ser mennesket! Alt i Bibelens første bok understrekes dette da trellkvinnen Hagar måtte rømme fra sin barnløse eier Sara. I sin fortvilelse setter slavekvinnen seg ned ved en vannkilde i ørkenen. Her blir hun oppsøkt av en Herrens engel som gav henne mot til å vende tilbake. Da sa Hagar om Gud: «Du er El-roi! Du er en Gud som ser meg!» Dette er en grunnerfaring gjennom alle Bibelens bøker: Gud ser! «Om jeg går eller ligger ser du det, du kjenner alle mine veier» (Salme 139)
Denne erfaringen gjorde de mange som møtte mannen fra Nasareth. Evangeliene forteller at Jesus så og stanset hos enkeltmennesker. Han ikke bare så: Han rakte dem hånden og reiste de opp. Det er denne livsholdningen som hans etterfølgere skal ha: «La samme sinnelag vaere i dere som i Kristus Jesus.» (Fil 2,5). Dette gjenspegles i visjonen for Farsund menighet.
Det gjelder om å se Gud, hans barmhjertighet og kjaerlighet. Og i lyset av dette se seg selv. Innse at vi, midt i våre svikt og tap i livet, er elsket av Far i himlen. Vi skal møte oss selv med barmhjertighet. Men blikket må gå videre, for vår neste trenger vår godhet. De trenger «en menighet som ser». Og som i hverdagen lar tanke bli til handling.
Menighetenes fellesskap er ikke en forsamling som pleier sin egen prektighet, men et sted der livsmot til å gå videre formidles. Fordi vi kan kjenne oss sett og verdifull. Da kan vi også løfte blikket for å se om det er noen som kan trenge min hånd.