Våkne og gjøre noe
SAlle trenger vi å minnes om at opprørende enkelttilfeller er en del av noe større.
tortingets visepresident Abid Raja (V) får bred tilslutning til appellen om å tilby den kristne pakistanske kvinnen Asia Bibi asyl i Norge. Regjeringen må følge opp, dersom dette skulle bli aktuelt. Gjennom medieoppslag de siste dagene har fembarnsmorens historie blitt godt kjent. Asia Bibi har sittet fengslet siden 2010, dødsdømt for blasfemi. Ifølge anklagen besto forbrytelsen i et utsagn om Jesu soningsdød for alle mennesker og et spørsmål om hva profeten hadde gjort for kvinnene hun var kommet i en krangel med. Det hele skal ha startet med at Asia
Bibi tok en kopp vann fra en bøtte og ble beskyldt for, fordi hun er kristen, å ha gjort vannet urent.
DOMMEN BLE NYLIG opphevet av landets høyesterett. Pakistan baerer rettsstatens og menneskerettighetenes kjennetegn så langt det rekker. Men det er dessverre ikke saerlig langt. For frikjennelsen har utløst vilt raseri hos den islamistiske lynsjemobben, med vold og ødeleggelser. Det lot til å roe seg først da regjeringen inngikk en avtale med ekstremistene om at Asia Bibi ikke får forlate landet – en avtale som ikke hindrer en «ordre» til personellet i den massivt bevoktede rettsbygningen om å drepe dommerne.
VERDEN Må VÅKNE og gjøre noe, sier Raja, som også leder Stortingets religionsfrihetsgruppe. Ord i rette tid. For det internasjonale samfunnet må gjøre langt mer overfor dem som lever med undertrykkelse – som Asia Bibi, som de syv kopterne som forleden ble drept i et Is-angrep i Egypt og som de over 200 millioner andre kristne som er utsatt for diskriminering og regulaer forfølgelse rundt om i verden. I en rekke land må muslimske og jødiske minoriteter føyes til listen.
SØNDAG BLE «søndag for de forfulgte» markert i menigheter over hele Norge, denne gangen med et saerlig fokus på Asia Bibis hjemland. Og også i år går det en fakkelstafett gjennom landet frem mot FNS menneskerettighetsdag 10. desember. Flere må våkne. Undertrykkelse i religionens navn er et alvorlig, økende og underkommunisert problem i dagens verden. Politiske lederskap må få innprentet at reell religionsfrihet ikke er et utslag av vestlig imperialisme, men en universell rettighet. Og alle trenger vi å minnes om at opprørende enkelttilfeller er en del av noe større.