Tomas og vennene hans (Del 2)

Tekst: Johannes 20, 24-29.

Jeg har fått spørsmålet om jeg har tvilt på Gud noen ganger. Jeg kan nok svare med Aril Edvardsen som har sagt det slik: «Jeg har mange ganger tvilt på meg selv, men jeg har aldri tvilt på Gud.» Det er mitt svar også. Gud har jeg alltid trodd på. Og Jesus har alltid vaert min store Frelser og helt! Jeg selv derimot er variabel. Jeg vet at det ikke er uvanlig at tvilen på Gud kan komme til noen som en senkende tåke. Men bak tåken er jo himmelen klar! Man må bare ha litt tålmodighet! Det laerer jo livet oss.

Hva kan vi laere av fortellingen i dagens tekst?:

Det er ikke bra å trekke seg tilbake fra det kristne fellesskapet. Å kjempe med tvilen alene er mye tyngre enn å dele den med andre. Forbønn og omsorg fra menigheten er viktig når mørke tanker kommer.

Tomas var aerlig. Troen tåler at vi er aerlige. For noen år siden var det uåndelig å vaere aerlig i visse menighetsmiljøer. Uansett hva som skjedde så skulle man proklamere seier og framgang. Teologien var at man fikk det som man bekjente. Det ble mye usunnheter i en slik overfladiskhet. I dag finnes mange skadeskutte og hardt sårende mennesker som et resultat av en slik villfarende laere og praksis. Min hilsen til deg er: Gud tåler din aerlighet!

Tomas var formbar. Når han ble sikker var han ikke til å stoppe! Det var ikke noe halvveis med Tomas. «Min Herre og min Gud!» Jeg elsker mennesker som er formbare og som kommer for fullt når de blir overbevist!

Det siste verset i dagens tekst opplever vi i vår tid: «Fordi du har sett Meg, Tomas, er du kommet til tro. Salige er de som ikke har sett, og likevel tror.» Vi lever i dager da mennesker ser med troens øyne og tror. Det er vår virkelighet.

Sten Sørensen, Lyngdal