Dialekt i endring
Skrev masteroppgave om Lista-dialekten
Den saeregne Listadialekten er i endring. Det slår lyngdølen Rut Heradstveit fast etter å ha skrevet masteroppgave om temaet.
Rut Heradstveit blar gjennom masteravhandlingen sin. I 2018 fullførte hun mastergraden i nordisk språk og litteratur ved universitetet i Bergen. I sin avsluttende oppgave har hun undersøkt og drøftet dialektendringene på Lista de siste tiårene.
–Jeg ønsket å finne svar på noe nytt, noe som det ikke var skrevet om så mye tidligere. Av fagene jeg har tatt er det dialekt og sosiolingvistikk, som handler om hvordan samfunnet har innvirkning på språket, jeg har størst interesse for. På Eilert Sundt gikk jeg sammen med mange fra Lista, og var alltid fascinert av dialekten, forteller lyngdølen.
Fremtidsplaner
Av språklige variabler fokuserte Heradstveit på presens av sterke verb, svake hunnkjønnsord, desonorisering, sammenfall av sj- og kj-lyden, perfektum partisipp av sterke verb samt noen utvalgte leksikalske ord. I tillegg valgte hun åtte sosiale variabler: alder, kjønn, lokalisering, mor og fars hjemsted, mor og fars utdannelse samt fremtidsplaner. Studien er skrevet i tilsynelatende tid, hvorfor to generasjoner ble intervjuet. 16 informanter fra 10. klasse på Lista Ungdomsskole og åtte informanter fra de unges foreldregenerasjon i slutten av 40-årene/ begynnelsen av 50-årene deltok.
–Det er tidligere blitt vist at utdannelse spiller inn på språket vårt, men jeg ville undersøke om dette også var tilfellet når utdanningen bare var under planlegging. Og det var det. De som planla å ta en akademisk utdannelse hadde høyere prosentandel av nye varianter enn dem som planla å ta en yrkesfaglig utdannelse.
I tillegg til fremtidsplaner og alder, viste resultatene en markant kjønnsforskjell. Kvinner ligger foran når det gjelder språkendringer. Mors hjemsted ser også ut til å spille inn.
Ut med e/a-mål
Oppgaven bygger på studien Randi Lohndal Frestad gjennomførte for 30 år siden, hvor hun spådde flere av endringene som Heradstveit konkluderer i sin. Av seks språklige variabler fant Heradstveit endringer i samtlige.
– De unge på Lista ser ut til å gå over til å bruke presensform uten vokalskifte. De sier «komme» i stedet for «kjeme», og «går» i stedet for «gjenge».
Tradisjonelt har Lista vaert kjent for e/a-mål. Ifølge Heradstveit er dette i endring og på vei ut, som spådd av Lohndal Frestad. «Ei tavla» erstattes mer og mer med «ei tavle», til og med hos foreldregenerasjonen.
–Under intervjurunden snakket mange av informantene om dette e/a-målet, men i neste setning kunne de bruke e-endelse uten å tenke over det.
28-åringen var i tvil om det i det hele tatt var vits å undersøke bruken av bløte konsonanter samt sammenfall av sj- og kjlyden, perfektum partisipp av verb som «har teje» i stedet for «har tatt», og ord som «noen» i stedet for «nåen». Hun ble likevel overtalt av veilederen sin til å gjøre det, og resultatet overrasket henne.
–Jeg tenkte det var noe som stod såpass sterkt på Lista, og selv om endringene bare er begynnende, var de større enn hva jeg hadde forestilt meg. De unge går mer over til p, t og k fremfor b, d og g. Samme med overgangen til sj-lyd. Sistnevnte er imidlertid ikke tilfellet hos foreldregenerasjonen.
Språkforenkling
Heradstveit har også drøftet hva årsakene til språkendringene kan vaere og i hvilken retning dialekten beveger seg. Her nevner hun både internspråklige og ikke-språklige faktorer.
–En ikke-språklig faktor som kan forklare språkendringene er regionaliseringen av talemålene i områdene rundt Lista. Vi har mer kontakt med områdene rundt oss i dag. I tillegg er endringene et resultat av språkforenkling. Språket er i konstant endring, og det er lite vi kan gjøre for å forhindre det. Det er helt naturlig.
Etter ni år utenbys har også Heradstveits lyngdalsdialekt fått seg en trøkk.
– Jeg prøver å få den helt tilbake. Språket er en del av identiteten vår og reflekterer historie og de små samfunnene vi kommer fra. I Norge er vi heldige og privilegerte som har det slik at det er greit med dialekter, også i det offentlige rom. Det er for eksempel helt vanlig å høre en tradisjonell og bred dialekt på TV, og det er ikke tilfellet i alle land.
– De unge bruker e-endelse og sier oftere «ei jente» i stedet for «ei jenta». Dette gjelder i mange tilfeller også foreldregenerasjonen, sier Rut Heradstveit.