Shistorie

var ledig seng. Jeg slo til med en gang og boligproblemet var løst.»

HJEMME i juleferien 1928 måtte han bestemme seg for videre studier i teologi eller medisin. Det endte opp med loddtrekning, og loddet falt på medisin. Så begynte et 7 år langt medisinstudium i Oslo, og han tok embetseksamen til jul 1936. I studietiden var han svaert aktiv i Kristelig Medisinerkrets hvor han også var formann en tid. Han ble også engasjert i Kinamisjonen [nå NLM] hvor han fikk sitt åndelige hjem til sin død. Det var møtet med den da landskjente Kinapredikanten Ludvig Hope som førte han inn i Kinamisjonen/misjonssambandet.

Studietiden var preget av lite penger å rutte med, han følte seg som en fattig bondesønnstudent i Tigerstaden. Det hendte han bare hadde 1 kr å leve av i 1 uke. 1.januar 1937 startet legegjerningen hans på Ski utenfor Oslo hvor han var vel ett år som vikar. Etter Skiperioden hadde han korte vikariater i Spydeberg og Askim. Høsten 1938 fikk han så tilbud om å vaere med på hvalfangst til Sydpolen som lege med meget god betaling. Det ble to sesonger med hvalfangst, høsten 1938/våren 1939 og høsten 1939/ våren 1940. Første sesongen ble han hyret av et Sandefjord-kontor som lege på hvalkokeriet «Sothern Empress», et rederi hjemmehørende i London. Det samme kontoret i Sandefjord hyrte han også andre sesongen, denne gangen for et sør-afrikansk hvalkokeri ved navn Tafelberg. Han fikk svaert god betaling som gjorde han gjeldfri fra studiegjelden i løpet av noen måneder. Mellom hvalfangstsesongene var han sommeren 1939 distriktslege i Øystese i Hardanger. Da Georg dro ut fra Bergen med hvalkokeriet Tafelberg høsten 1939 var andre verdenskrig i full gang. Ute i Nordsjøen lå tyske ubåter, og det var om å gjøre å unngå dem. De kom trygt fram til Glasgow i Skottland hvor det ble påmontert en firetoms kanon på akterdekket til vern mot ubåter.

FRA GLASGOW gikk reisen forbi Azorene midt ute i Atlanterhavet til de Vest-indiske øyer. Naer Bahamasøyene ble det oppdaget at en tysk ubåt var etter dem.

Fra Georgs livshistorie: «Vi ble nervøse. Nå var det så at ubåten nok kunne gå fortere enn oss i overvannstilling, men senere i undervannstilling. Men så lenge det var dag og vi kunne se ubåten, kunne vi skyte den i senk før den kom så naer at den kunne skyte torpedo. Men når mørket kom