Enslige er ikke glemt

Naermere 1/3 av Norges husstander består av mennesker som bor alene. Fra enkelte hold hører man fra tid til annen at dette er en av flere grupper som sutrer, men som har det bra. Er dette en riktig konklusjon?

Nei, situasjonen er ikke så enkel som svart-hvitt malerne påstår. Aleneboende mennesker betaler full pris på alle varer og tjenester uansett forbruk, enten det gjelder husleie, kommunale avgifter, boliglån, strøm, telefon, mv. Andre husstander, med flere medlemmer som har inntekt, deler de samme byrdene vanligvis på flere inntektskilder. Enslige er ikke bare aleneboende, de har bare én inntekt.

Av den grunn er det mange enslige som sliter med å få økonomien til å strekke til, de har i tillegg begrensninger i lånemarkedet og får ofte ekstrakostnader fordi de er enslige. De har ikke, så langt en kjenner til, hittil fått gjennomslag for skattekompensasjon for merkostnader ved å vaere alene. Selv om det i en viss grad lar seg gjøre å foreta diverse innstramninger for å tilpasse seg gitte levekår, taerer det i tillegg svaert hardt på livskvaliteten å oppleve at man kontinuerlig er utsatt for urettferdighet.

Demokratene ser det som et mål er bl.a. å kjempe slik urettferdighet. Jeg ser det som en viktig sak, å kjempe for at enslige også kan nyte godt av en rettferdig fordeling av goder og ikke utsettes for flere belastninger enn andre i samfunnet.