Farger i kirka: Fiolett

De fire liturgiske fargene i kirka forkynner på hver sin måte hva det kristne budskapet dreier seg om. I de første hundreåra av kirkens historie ble hvit, gledens farge, brukt hele tiden. Det var først etter at silke fra Østen var kommet i bruk at det kom forskrifter om farger. Fra rundt år 1200 ble det vanlig å bruke fire ulike hovedfarger: Hvit, fiolett, rødt og grønt. Fargene varierer med årstidene og hva som skjer i kirka nettopp denne dagen. Først og fremst messehagelen, som brukes når det feires nattverd, og stolaen, det båndet som alle prester har utenpå prestekjolen, skifter farge alt etter hvilken søndag det er. I tillegg henger det ofte et eget plagg foran prekestolen.

Fiolett brukes i adventstida før jul, og dessuten i tida før påske, fasten. Det er forventningens, forberedelsens og botens farge. Det er en farge som vil kalle oss til ettertanke over våre liv, og forberede oss til at Gud vil gi oss større ting i fortsettelsen. Derfor følges adventens fiolett av julens hvite farge, mens fastetida etterfølges av påskens gledesfarge.

Fiolett er også sorgens farge, og benyttes ved begravelser og sørgegudstjenester. I den sammenhengen gir det også mening at fiolett er en blanding av blått og rødt, der blått forbindes med renhet og rødt med kjaerlighet.

Den ettertanken som fiolett kaller oss til trenger vi i dagens verden. Og husk: Den føres alltid vider med en lysere farge. Vi skal gå i livets retning.