Vil bevare fyr
Det er få i Lyngdal som er klar over hvilken fyr historisk skatt som står på Markøy. Nå vil fyrentusiast Henriette M. Skjaeveland og Lyngdal kommune etablere en venneforening.
– Her i Lyngdal er det mange som ikke har noen aning om hvor Markøy er, og at det på toppen av øya er rester etter et fyrtårn som var tvillingfyret til Lindesnes fyr. Da jeg gjestet øya i sommer, svirret tankene om at her må vi få frem historien om fyret og ta vare på det. Derfor vil vi arrangere et folkemøte og forsøke å få dannet en venneforening for Markøy fyr, sier Skjaeveland.
YTTERST i Lyngdals skjaergård noen få hundre meter vest av Saelør, ligger restene etter en av de viktigste installasjonene fra seilskutetiden. I 1725 ble landets første kullfyrte fyrlykter tent samtidig på Lindesnes og Markøy. Bakgrunnen for at de to kullfyrene ble etablert, var å vise de sjøfarende at de seilte i norsk farvann. Like før dobbelfyrene på Lindesnes og Markøy ble bygget, ble et fyr tent ved Skagen i Danmark. For å forhindre at skutene tok feil, valgte man å bygge både på Norges sydspiss og på Markøy rundt tre kilometer lenger vest.
Ifølge skriftlige kilder skal det allerede på 1500-tallet ha blitt satt opp en varde på Markøy.
Da det opprinnelige fyret ble etablert i 1725 ble kullgryten som lyste opp på nattehimmelen plassert direkte på fjellet. I 1822 ble en lukket kullblussfyr bygd på toppen av et steintårn. Dette eksisterte frem til 1844, da fyret på Lindesnes fikk ei ny linse.
DA FYRET på Markøy var i drift, bodde det folk fast på øya som sørget for at det var lys i lykta. Dette var ingen lett jobb, blant annet måtte de sammen med lokalbefolkningen på Saelør og Kjøpsøy baere i land rundt 110 tonn med kull for å holde lys i sjømerket. De som holdt til på øya hadde et par kuer og tre-fire sauer, i tillegg til at de dyrket litt rug på en liten slette. Fortsatt kan en finne rester etter en bolig og et uthus i tillegg til ruinene etter fyret og en gangvei. Markøy er i dag vernet etter naturvernloven.
– Øya er fredet, og det betyr at det ikke er lov å gå i land på øya i tidsrommet 15. april og 15. juli. Ellers kan en gå i land resten av året, sier Olaf Landsverk fra Statens naturoppsyn
– Markøy er som Katland. Det er et sted hvor en kan dra til der man bare må gripe dagen. Er det fint vaer, må en bare benytte sjansen, sier Skjaevesland.
28. FEBRUAR håper Skjaevesland sammen med blant annet direktør Espen Frøysland på Lindesnes fyrmuseum, ordfører Jan Kristensen og kultursjef Jan Seland at personer som ønsker å få etablert en forening som kan ta vare på og formidle historien om Markøy kommer på folkemøte.
– Vi ønsker å snakke om hva stedet kan brukes til. Det har vaert fyrvoktere på Lindesnes som har kalket og tatt vare på ruinene. Men går det an å få til en venneforening som kan gjøre denne jobben, og samtidig samle lokalbefolkningen til å ta vare på det unike på øya? Frem til nå har fyret ikke blitt godt nok tatt vare på. Derfor er det ønske om å dra i gang en forening som vil jobbe for å ta vare på og formidle historien om fyret, mener Skjaeveland.