Lister

Vil bevare fyr

Det er få i Lyngdal som er klar over hvilken fyr historisk skatt som står på Markøy. Nå vil fyrentusia­st Henriette M. Skjaevelan­d og Lyngdal kommune etablere en venneforen­ing.

- Av Torrey Enoksen

– Her i Lyngdal er det mange som ikke har noen aning om hvor Markøy er, og at det på toppen av øya er rester etter et fyrtårn som var tvillingfy­ret til Lindesnes fyr. Da jeg gjestet øya i sommer, svirret tankene om at her må vi få frem historien om fyret og ta vare på det. Derfor vil vi arrangere et folkemøte og forsøke å få dannet en venneforen­ing for Markøy fyr, sier Skjaevelan­d.

YTTERST i Lyngdals skjaergård noen få hundre meter vest av Saelør, ligger restene etter en av de viktigste installasj­onene fra seilskutet­iden. I 1725 ble landets første kullfyrte fyrlykter tent samtidig på Lindesnes og Markøy. Bakgrunnen for at de to kullfyrene ble etablert, var å vise de sjøfarende at de seilte i norsk farvann. Like før dobbelfyre­ne på Lindesnes og Markøy ble bygget, ble et fyr tent ved Skagen i Danmark. For å forhindre at skutene tok feil, valgte man å bygge både på Norges sydspiss og på Markøy rundt tre kilometer lenger vest.

Ifølge skriftlige kilder skal det allerede på 1500-tallet ha blitt satt opp en varde på Markøy.

Da det opprinneli­ge fyret ble etablert i 1725 ble kullgryten som lyste opp på nattehimme­len plassert direkte på fjellet. I 1822 ble en lukket kullblussf­yr bygd på toppen av et steintårn. Dette eksisterte frem til 1844, da fyret på Lindesnes fikk ei ny linse.

DA FYRET på Markøy var i drift, bodde det folk fast på øya som sørget for at det var lys i lykta. Dette var ingen lett jobb, blant annet måtte de sammen med lokalbefol­kningen på Saelør og Kjøpsøy baere i land rundt 110 tonn med kull for å holde lys i sjømerket. De som holdt til på øya hadde et par kuer og tre-fire sauer, i tillegg til at de dyrket litt rug på en liten slette. Fortsatt kan en finne rester etter en bolig og et uthus i tillegg til ruinene etter fyret og en gangvei. Markøy er i dag vernet etter naturvernl­oven.

– Øya er fredet, og det betyr at det ikke er lov å gå i land på øya i tidsrommet 15. april og 15. juli. Ellers kan en gå i land resten av året, sier Olaf Landsverk fra Statens naturoppsy­n

– Markøy er som Katland. Det er et sted hvor en kan dra til der man bare må gripe dagen. Er det fint vaer, må en bare benytte sjansen, sier Skjaevesla­nd.

28. FEBRUAR håper Skjaevesla­nd sammen med blant annet direktør Espen Frøysland på Lindesnes fyrmuseum, ordfører Jan Kristensen og kultursjef Jan Seland at personer som ønsker å få etablert en forening som kan ta vare på og formidle historien om Markøy kommer på folkemøte.

– Vi ønsker å snakke om hva stedet kan brukes til. Det har vaert fyrvoktere på Lindesnes som har kalket og tatt vare på ruinene. Men går det an å få til en venneforen­ing som kan gjøre denne jobben, og samtidig samle lokalbefol­kningen til å ta vare på det unike på øya? Frem til nå har fyret ikke blitt godt nok tatt vare på. Derfor er det ønske om å dra i gang en forening som vil jobbe for å ta vare på og formidle historien om fyret, mener Skjaevelan­d.

 ??  ??
 ?? FOTO: HENRIETTE M. SKJAEVELAN­D ?? Kullfyret på Markøy var sammen med Lindesnes fyr var viktige sjømerker for de hadde krysset Nordsjøen. I dag står tårnet med luftinntak­et til selve brennhuset igjen på øya.
FOTO: HENRIETTE M. SKJAEVELAN­D Kullfyret på Markøy var sammen med Lindesnes fyr var viktige sjømerker for de hadde krysset Nordsjøen. I dag står tårnet med luftinntak­et til selve brennhuset igjen på øya.
 ??  ?? Fyrentusia­st Henriette M. Skjaevelan­d er glad kultursjef Jan Seland, direktør ved Lindesnes fyrmuseum Espen Frøysland, Olaf Landsverk fra Statens Naturoppsy­n og ordfører Jan Kristensen mener historien om Markøy må frem i lyset.
Fyrentusia­st Henriette M. Skjaevelan­d er glad kultursjef Jan Seland, direktør ved Lindesnes fyrmuseum Espen Frøysland, Olaf Landsverk fra Statens Naturoppsy­n og ordfører Jan Kristensen mener historien om Markøy må frem i lyset.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway