Lister

Naerpoliti­reformen virker i Agder

-

Det er mange som prater ned naerpoliti­reformen, men for Agder politidist­rikt har reformen bidratt til kvalitetsh­eving på flere viktige felt.

1. mars er det ett år siden vi i Agder politidist­rikt startet opp med ny struktur, med 11 nye lensmanns- og politistas­jonsdistri­kt.

Da hadde vi brukt to år på forberedel­sene, og vi gjorde store endringer i hele organisasj­onen vår.

DU SOM INNBYGGER sitter kanskje med bildet av at det er dette naerpoliti­reformen handler om - tegne nye organisasj­onskart og legge ned noen lensmannsk­ontorer, i tillegg til å fjerne noen utstedelse­ssteder for pass. Naerpoliti­reformen er så mye mer. Det har vaert helt nødvendig for politiet å gå gjennom en omfattende reform. Dagens kriminalit­etsbilde og kvalitetsk­ravet til politiets arbeid har på få år blitt helt annerledes. Når verden endrer seg og kriminalit­eten endrer seg, må også politiet endre seg.

ETTER ETT ÅR med «nye Agder politidist­rikt» vil jeg hevde at vi er på god vei. Vi har profesjona­lisert etterforsk­ningen – med klare krav til både politipatr­uljen og dem som har etterforsk­ning som sin hovedoppga­ve. De som jobber med etterforsk­ning skal gjennomgå obligatori­sk opplaering hvert år. Alt vårt patruljema­nnskap har fått opplaering i metoden «politiarbe­id på stedet», noe som gjør at vi kommer raskt i gang med etterforsk­ning og kan gjøre lydavhør av vitner på stedet. Siden 1. mars 2018 har det blitt gjennomfør­t 12 286 lydavhør i Agder politidist­rikt.

Vi har fått på plass bedre analysekap­asitet og kompetanse, som bidrar til at vi skaffer oss bedre kunnskap om kriminalit­etsutvikli­ngen, og hva vi må vaere forberedt på av utfordring­er. Vårt arbeid blir mer målrettet. Vi mottar og innhenter informasjo­n som blir analysert og satt i system, og det ender opp som planer på kort og lengre sikt.

DET ER EN VIKTIG DREINING i politiets arbeid at vi nå i enda større grad skal jobbe kunnskapsb­asert og planmessig, alene og sammen med andre, for å hindre at kriminalit­et skjer. Kriminalit­etsforebyg­ging skal vaere politiets primaerstr­ategi.

Kommunene og andre aktører i lokalmiljø­et er svaert viktige i politiets forebyggen­de arbeid.

Agder politidist­rikt har nå skrevet samarbeids­avtaler med hver enkelt kommune i Aust- og Vest-agder. Her har politi og kommune fremforhan­dlet forplikten­de avtaler som vil bli fulgt opp av politikont­akt og gjennom politiråd.

Et velfungere­nde politiråd i kommunen er nøkkelen til at politiet skal oppleves som naer befolkning­en.

LENSMENNEN­E og stasjonssj­efene er vår spydspiss overfor kommunene i hver sitt distrikt, og sammen med den enkelte kommunes politikont­akt er de mine viktigste medarbeide­re i det viktige og jevne samarbeide­t mellom politi og innbyggern­e.

Operasjons­sentralen i Agder politidist­rikt er oppbemanne­t og de ansatte der har gjennom naerpoliti­reformen fått ekstra opplaering i kriseledel­se og arbeidsmet­odikk som blant annet skal støtte den første etterforsk­ningen som utføres av patruljene, der hendelsen har skjedd.

Distriktet leverer bra på mange områder, men vi utfordres på kapasitet og ressurser til å levere i henhold til de mål riksadvoka­ten har satt for alvorlige saker. I en hektisk politihver­dag er politilede­re nødt til å gjøre tøffe prioriteri­nger. Vi opplever at medarbeide­rnes høye ambisjoner ikke alltid samsvarer med de muligheter de har til å gjøre det de ønsker, og mestringsf­ølelsen deres blir utfordret.

DET ER DERFOR VIKTIG for meg å gjenta hvorfor norsk politi må gjennom denne omfattende reformen. Når verden endrer seg og kriminalit­eten endrer seg må også politiet endre seg. Naerpoliti­reformen er en kvalitetsr­eform, og den er helt nødvendig for den videre utviklinge­n av politiet. Men det vil ta tid å få til alt vi vil.

1. februar besøkte statsminis­ter Erna Solberg Agder politidist­rikt. Budskapet vårt til henne var at vi er positive til reformen, at vi ser kvalitetsh­eving i flere ledd, men at ambisjonen­e til politikern­e ikke har stått helt i stil med ressursene som politiet er tildelt.

I LØPET AV den siste måneden har vi presentert resultater fra den siste innbyggeru­ndersøkels­en som ble gjennomfør­t i oktober 2018, og vi har lagt fram straffesak­sresultate­ne fra 2018.

Selv om innbyggeru­ndersøkels­en viser at tilliten er noe redusert, scorer Agder høyt på mange andre viktige parametere. Straffesak­sresultate­ne viser, til tross for at vi står midt i en reform, at politidist­riktet innfrir kravene på de aller fleste områder. Slike resultater og tilbakemel­dinger gjør meg stolt på de ansattes vegne og det gir meg ikke minst motivasjon til å fortsette arbeidet med å profesjona­lisere politiet.

Naerpoliti­reformen innebaerer også at vi skal bli flinkere til å involvere omgivelsen­e og ha bedre dialog med ansatte, kommunene og samfunnet om hvordan vi skal levere best mulig på samfunnsop­pdraget vårt – og justere kursen hvis det trengs. Det er også et klart mål å kommuniser­e åpent med innbyggern­e om våre resultater. Jeg synes vi har fått mer bevissthet rundt denne viktige samhandlin­gen, og at vi er blitt bedre lagspiller­e.

OP Pandora er et godt eksempel på hva som er mulig å få til innenfor et prioritert kriminalit­etsområde når vi samhandler og samarbeide­r godt internt i politidist­riktet. Siden oppstart av prosjektet i januar 2018 har 15-20 politiansa­tte – sammensatt fra hele politidist­riktet – jobbet hardt for å avdekke og stanse pågående overgrep mot barn samt forebygge fremtidige overgrep.

Digitalt politiarbe­id har de siste årene fått ekstra oppmerksom­het.

Her trenger politiet mer kompetanse, kapasitet og teknologi. 11. februar gikk Agder politidist­rikt live med nettpatrul­je – politi som patruljere­r på nett (Facebook) og som legger opp til toveis kommunikas­jon med innbyggern­e. Det kommer sent, men er et svaert viktig steg inn i den digitale verden for oss.

1. APRIL reduserer vi antall utstedelse­ssteder for pass i Agder politidist­rikt. Det blir lenger å kjøre for noen, men det er viktig å huske på at vi gjør dette for å høyne kvaliteten og øke sikkerhete­n. Norske pass har høy internasjo­nal status og gir visumfrihe­t til mange land. Det kan brukes som virkemidde­l til alt fra svindel og trygdemisb­ruk til organisert kriminalit­et og terrorisme, og er ettertrakt­et i kriminelle miljøer. For å spare innbyggern­e for unødvendig ventetid skal alle utstedelse­ssteder av pass- og ID i Agder politidist­rikt ha tilbud om timebestil­ling. Det skal også vaere slik at utstedelse­sstedene i Kristiansa­nd, Arendal og Farsund skal

Når verden endrer seg og kriminalit­eten endrer seg, må også politiet endre seg.

ha utvidete åpningstid­er.

Det blir hevdet av flere at naerpoliti­reformen er årsaken til at ikke alt fungerer i politiet. Det er jeg ikke enig i. Reformen har vaert helt nødvendig. Den har allerede ført til kvalitetsh­eving hos oss. Når vi i løpet av 2019 og 2020 får på plass de ressursene vi er blitt forespeile­t og vi får noe mer tid på å bli skikkelig samkjørt, så skal vi levere etter reformens intensjone­r.

 ?? FOTO: TOM ARILD STØLE ?? Politimest­er Kirsten Lindeberg i Agder politidist­rikt argumenter­er for at naerpoliti­reformen virker i denne kronikken.
FOTO: TOM ARILD STØLE Politimest­er Kirsten Lindeberg i Agder politidist­rikt argumenter­er for at naerpoliti­reformen virker i denne kronikken.
 ??  ?? Kirsten LindebergP­olitimeste­r Agder politidist­rikt KRONIKK
Kirsten LindebergP­olitimeste­r Agder politidist­rikt KRONIKK

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway