En trang flytur

Jeg skulle fly til Bergen for et par uker siden. Med min flaks havnet jeg ved siden av en stor mann. I motsetning til de små setene i Widerøe-flyet. Bak meg satt en fortvilet kvinne med en gråtende baby på fanget. Frustrasjonen inne i meg eskalerte fort! De førti minuttene fra Kjevik til Flesland virket da aldri til å ta slutt.

Midt i frustrasjonen og hodepinen slo det meg derimot. Disse rundt meg her – de kan jeg velge å påvirke positivt eller negativt. Jeg har blitt gitt den muligheten til å velsigne deres dag. Jeg kan få lov til å ønske sidemannen ved siden av meg, en strålende dag videre. Til tross for at han breiet seg langt over i det som var mitt sete. Jeg får baere håndbagasjen til damen med den gråtende babyen. Det er til oppbyggelse for meg og dem.

Sier jeg dette for å løfte meg selv opp, på ingen måte. For jeg var utrolig frustrert og var like naere å dulte til armen til sidemannen min. Snu meg mot damen bak og tydelig vise min frustrasjon over den gråtende babyen. Men så slo de enkle og utfordrende versene meg. Matteus 22.37-39

Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.» Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: «Du skal elske din neste som deg selv.»

Vi er kalt til å møte andre mennesker vi liker, og dem som irriterer oss. Med den samme kjaerligheten som vi blir elsket med av oss selv og Jesus. La oss stå sammen om det.

Amen