Gikk Sesilåmi for 15. gang
■ Ingrid (65) fra Kvås er turrenn-veteran
Ingrid Prestjord Kjørvik mener Sesilåmi også er for «vanlige» folk, og mener at flere burde ta utfordringen.
I helgen hadde Ingrid Prestjord Kjørvik (65) sin 15. målgang i skirennet Sesilåmi.
– Jeg fikk lysestake etter 10. gangen, og målet ble til slutt 15 ganger og en ny stake. Et annet mål jeg har hatt, er at damer over 60 år starter en halv time før resten, og det står veteran på startnummeret. Mannfolkene må vaere 70 år før de kommer i denne kategorien, forteller Kjørvik.
For «vanlige» folk
Kjørviks første renn var i 2003. Da var hun 50 år. Siden har hun gått alle renn som har vaert etter det. To har vaert avlyst i denne perioden.
–Nå er jeg snart 66 år, og det var bare to deltakere i min klasse 66-70 år. Så det er ikke mange godt voksne damer som går, forteller hun.
Hun slår et slag for at Sesilåmi kan gås av «vanlige» folk.
– Med «vanlige» folk mener jeg at man ikke trenger gå på treningstudio eller jogge og drive systematisk hardtrening. Jeg går tur. I Kvås er det mye bakker og jeg prøver å gå raskt. Jeg går også på heia, og da i roligere tempo. Jeg går flere timer i uka og sykler litt om sommeren, sier Kjørvik, og fortsetter:
– Men skal man gå Sesilåmi må man kjenne kroppen sin og vite at en kan holde ut. 53 km er langt. Det har med innstilling å gjøre - at man kan holde ut. Med den innstillinga jeg har til trening får jeg alltid dårlig tid og er blant de siste i min klasse. For meg betyr det ingenting. I mål er det en god følelse av mestring. Derfor burde flere ta utfordringen.
– Kjenner det i beina
Hun forteller at vaeret og føret var greit de første tre milene i år. Men at hun opplevde lyset som vanskelig.
–Jeg så ikke konturene, så det var litt vanskelig i utforkjøringene Så begynte det å snø tettere og det kladdet litt. De siste kilometerne ble det bare staking på glatte ski, null feste, og det er ikke det jeg er god til. Så det ble tungt på slutten. Jeg kjenner det i beina i dag, men det gjør jo ikke noe, sier hun.
Hjemme går hun gjerne på ski på jordet. Når det blir nok snø går hun på skogsveien i Logan og videre mot Morsfjellet hvis det er nok snø. Med nok snø og fine forhold går hun også turer videre inn på heia. Da må hun lage løypene selv. For som oftest går hun alene.
– Liker å stå på ski
– De siste årene har jeg gått litt på ski på Knaben. Jeg trener alltid renning og ploging i bratte bakker når jeg er der. Jeg er veldig glad i å gå på ski. Som pensjonist går jeg gjerne en tur hver dag hvis jeg har snø hjemme. Men dessverre var sesongen kort i år. Jeg har vaert med på Sesilåmi fordi jeg liker å gå på ski, slår hun fast.
– Det er en fysisk utfordring og det liker jeg. Det er en god følelse å mestre lange oppoverbakker - og tørre renne dem ned igjen. Men dette var siste gangen, legger hun til.
Hun har bare godord om Eiken IL.
– De setter opp buss som en kan vaere med. Denne kjører opp til starten ved Brokke alpinsenter og deretter til Sinnes for å ta oss imot. Alle er velkomne til å vaere med. Og det er aldri sure miner fordi de andre har ventet lenge på meg noen ganger. Bare positive kommentarer når jeg har kommet inn i bussen, forteller hun, og avrunder:
– Jeg fikk flere positive kommentarer fra andre skiløpere under løpet da de så veteran på startnummeret mitt.
” I mål er det en god følelse av mestring. Derfor burde flere ta utfordringen. INGRID PRESTJORD KJØRVIK