Tøffe jenter viser fram pumpene sine
Mathilde Harsten Galteland (12) fra Lyngdal og hennes tre venninner vil vise at det går an å ha et normalt liv selv om man har diabetes 1.
Pumpe og sensor er den synlige delen av denne sykdommen. Det er ikke alltid like gøy at alle kan se at man er «annerledes». Men i sommer traff Mathilde og familien flere familier og barn med samme diagnose, da Diabetesforbundet Agder arrangerte tur til Danmark. Der gikk alle rundt med pumpe, og det var helt vanlig.
Mathilde og tre andre jevnaldrende jenter har holdt kontakten etter turen, og nylig var de sammen i Grimstad.
– De er fire flotte og sterke jenter som har den samme sykdommen, og som vil vise at det går an å ha et normalt liv bare en tar sine forhåndsregler. Det er viktig for dem som lever med denne diagnosen å vite at de ikke er alene. Og at det livsviktige utstyret de baerer døgnet rundt nå er en del av dem og ikke noe som må skjules. Det er bare enda et bevis på hvor tøffe de er, sier Mathildes mor, Åse Marie Harsten Galteland.
Diagnosen
Sist vinter merket Mathildes foreldre at noe var galt. Datteren deres gikk ned i vekt, tørstet veldig, løp stadig på do, og var trøtt og sliten. Hos legen fikk de vite hvorfor; Mathilde hadde fått diabetes type 1.
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom der kroppen angriper seg selv og ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Årsaken er uviss. Kroppen reduserer sterkt eller slutter helt å produsere hormonet insulin. Dette fører til at blodsukkeret stiger.
– En vanlig feil er at mange tror at personer med diabetes type 1 ikke tåler sukker. Dette er ikke riktig, personer med diabetes type 1 tåler sukker, men når kroppen mangler insulin klarer ikke kroppen å bruke sukkeret eller karbohydratene, sier Åse Marie Galteland.
En enkel forklaring er at insulinet fungerer som en «nøkkel» som åpner «døra» inn til cellene slik at cellene får energi fra sukkeret i blodet. Uten insulin stiger blodsukkeret, noe som er veldig farlig hvis det høye blodsukkeret vedvarer.
Pumpe
For å regulere blodsukkeret må Mathilde konstant gå med en pumpe på hofta og slange inn under huden som tilfører insulinen hun trenger.
– Denne pumpa fungerer nå som Mathilde sin bukspyttkjertel, bare at den er på utsiden av kroppen, forteller mamma Åse Marie.
Mathilde må selv beregne hvor mye insulin hun til enhver tid trenger alt etter hva hun skal spise, og hvilket aktivitetsnivå hun skal ha. Det er mye som påvirker blodsukkeret, blant annet mat, aktivitet, følelser og hormoner. Dette gjør at personer med diabetes aldri får en pause fra sykdommen, blodsukkeret må passe på 24/7.
Måler blodsukkeret
Et annet hjelpemiddel som Mathilde bruker er glukosesensor. Denne har hun på armen sin.
– Sensoren måler blodsukkeret kontinuerlig og gjør at Mathilde ikke trenger å stikke seg i fingeren hver gang hun trenger å vite hva blodsukkeret er, forteller Åse Marie Galteland.
Kanylen som er festet til pumpen og under huden må skiftes og skytes inn hver tredje dag. Sensoren skiftes hver sjuende dag. Dette er noe Mathilde må gjøre resten av sitt liv slik behandlingsmetoden er nå.
– Det at det er andre på Mathildes egen alder som har den samme sykdommen, og som vil vise at det går an å ha et normalt liv bare en tar sine forhåndsregler, er viktig for henne og oss, sier Åse Marie Galteland.