Vi kaster for mye mat

Middagsrester, brune bananer og tørt brød er noe av det vi oftest kaster i søpla. Å kaste mat gir en dårlig følelse og er bortkastede penger, det er sløsing med ressurser og gode produkter. Likevel kaster vi alt for mye. Ved å redusere matsvinnet vil verden ha mat til alle uten å øke produksjonen.

Matsvinn er en stor global utfordring uten noen enkel løsning. Bare i Norge kaster vi enorme mengder mat. Hvis du tar med maten vi kaster fra matindustri, dagligvarehandel, hotell, kantine og det vi kaster hjemme, kastes det totalt 385 000 tonn mat hvert år. Det betyr at hver av oss kaster hele 73 kg mat.

I 2017 signerte matvarebransjen verdens mest ambisiøse avtale om matsvinn. Målet er å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Alle tiltak som bidrar til at vi kaster mindre mat er bra, men skal vi lykkes bør du og jeg bli bedre på dette området.

❞ Matsvinn er en stor global utfordring uten noen enkel løsning.

Godt over halvparten av matsvinnet er mat som kastes hjemme hos deg og meg. Det skal ikke mye til å gjøre noe med det. Noen enkle grep kan vaere å bruke opp restene dine, ta bedre vare på maten, ikke handle mer enn nødvendig. Det er heller ikke nødvendig å kaste all mat bare fordi den har gått ut på dato. At flere produkter nå er merket med «best før, men god etter», er en god regel som fungerer på mange matvarer. Det er enkelt å lukte eller smake seg til om maten fortsatt kan spises.

15. oktober var verdens matvaredag. Målet med dagen er å skape oppmerksomhet om behovet for å skaffe tilstrekkelig og naeringsrik mat til alle. I 2030 vil vi vaere 8,3 milliarder mennesker på jorda. Vi trenger et mer baerekraftig matforbruk om vi skal få det til. Kanskje akkurat denne dagen er en god dag å prøve det på sitt eget kjøkken?

Camilla Strandskog og Stefan Heggelund,

stortingsrepresentanter for Høyre