Vil snu negativ trend

Leder av Lister politiske råd, Arnt Abrahamsen, og Trine Nilsen Klungland fra Kvinesdal er klinkende klare på at Lister-regionen må gripe fatt i levekårsutfordringene. Arbeidet med ny regionplan er i gang.

Det er noen av tankene som politikerne, byråkratene og naeringsutviklerne i Lister må ha i bakhodet i tiden fremover. Det neste halvåret skal de seks kommunene i fra Åna-sira i Flekkefjord til Saelør i Lyngdal og Svartevannsdemningen i Sirdal peke ut hvilke utviklingstrekk regionen skal ta frem mot 2030.

– Planen «Lister 2030» som vi nå skal utarbeide, blir et samspill med «Agder 2030». «Agder 2030» blir den overordnede planen for hele Agder. Den planen vi skal gjøre skal rette seg mer inn mot det som er spesielt for Lister, ikke minst utfordringene vi har, og prøve å vaere konkret med ønsker og handlinger denne regionen bør oppnå innen ti år, sier leder av Listerrådet, Arnt Abrahamsen.

Stake ut veien mot 2030

Den første regionplanen som omhandlet Lister ble utarbeidet i 1998, og strak seg frem til 2008. Et av hovedmålene med den planen var realisering av Listerpakken som har ført til at Flekkefjord, Sirdal, Kvinesdal, Farsund, Lyngdal og Haegebostad har utviklet seg til å bli et felles bo og arbeidsmarked. Den planen inneholdt over 25 mål.

I 2008 ble Lister mot 2020-planen utarbeidet. Denne inneholdt over 60 mål og ønsker for perioden.

Sett i lys av hva som er blitt oppnådd i løpet av de 12 årene siden regionplanen ble utarbeidet, mener Abrahamsen at den nye planen frem mot 2030 må ha realistiske mål.

– Jeg vet ikke hvor mange av de 60 målene som ble satt for tielleve år siden er blitt realisert, men denne gangen må vi ha faerre og mer realistiske mål. Vi må heller ha noen få mål som vi kan gjennomføre! De må kunne følges opp og evalueres når de er gjennomført, sier Abrahamsen.

Befolkningutfordringer

Noen av de største utfordringene de seks kommunene i Lister har for tiden er befolkningsutviklingen og levekår.

I løpet av årets ni første måneder har 132 flere personer flyttet ut enn til de seks kommunene i Lister. Den eneste kommunen som hadde en liten økning i befolkningstallet var Lyngdal, men dersom en også tar med Audnedal i regnstykket, hadde Lyngdal også nedgang i manntallet.

Per 1. oktober i år var det registrert 38.588 innbyggerne i de seks Lister-kommunene, inkludert Audnedal.

Må snu negativ trend

I en rapport som Telemarksforkning presenterte i høst kom det frem at befolkningsutviklingen i Lister er svakere enn ellers i landet. Videre er utviklingen av naeringslivet dårligere enn forventet. På toppen av dette er utdanningsnivået hos innbyggerne betydelig lavere enn landsgjennomsnittet.

Tar en med at vekstregionene Kristiansand og Stavanger i løpet av kommende tiår skal knyttes sammen gjennom en firefelts motorvei, er utfordringene i Lister enorme.

– Levekår er den store utfordringen. Den inkluderer kompetanse,

Jeg vet ikke hvor mange av de 60 målene som ble satt for ti-elleve år siden er blitt realisert, men denne gangen må vi ha faerre og mer realistiske mål.

Arnt Abrahamsen

som igjen er knyttet til arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet gjenspeiler også dette med likestilling, tilbud til alle. Det speiler igjen på befolkningsituasjonen. Får vi nok tilgang på kompetanse og arbeidsplasser, så tror jeg vi kan klare å snu den negative utviklingen, sier Abrahamsen

FOTO: TORREY ENOKSEN Politikerne, de administrative lederne og de kommunale og regionale naeringsselskapet må komme med gode ideer for hvordan de skal klare å snu befolkningsutviklingen de neste tiårene.

Ordfører i Kvinesdal, Per Sverre Kvinlaug, får en sentral rolle med utarbeidelse av den nye regionplanen. Levekårene og etablering av nye arbeidsplasser som kan få unge mennesker til å flytte tilbake til regionen blir noen av de viktigste tiltakene for å utvikle regionen.