Jo, noen ganger handler det om penger til mat og klaer
I en interpellasjon til ordføreren i Lyngdal kommune, tar KRF opp temaet barnefattigdom. Denne problemstillingen er alltid aktuell og et tema som burde diskuteres mye mer i kommunen, både nå fram mot jul og ellers gjennom året.
I interpellasjonen skriver John Are Åmland at å vaere fattig i Norge handler ikke om å ikke ha råd til klaer og mat, og viser med dette at han ikke tar de økende sosiale forskjellene på alvor. For jo, for noen handler det faktisk om penger til mat og klaer.
For familier som lever på sosialstønad eller lave utføretrygder, er det nettopp dette som er utfordringen, hvordan får vi råd til å kjøpe nok mat til å bli mette hver dag, og hvordan får vi råd til å kjøpe klaer når barna vokser ut av det de har? Vintersko, sandaler, innesko, gymsko, støvler med og uten for, joggesko som holder gjennom sesongen? Jakker tilpasset alle sesonger, regntøy og vinterdress, som helst holder barna både tørre og varme?
For ikke snakke om fintøy! Kommer det mer på sosialstønaden til jul, så det dekker fintøy og finsko og julemiddag? Eller er det om å gjøre og hive seg på Grandistilbudet, nå mens Rema har halv pris med AE, som heldigvis er gratis å sette opp og tilgjengelig for alle med en smarttelefon? Og så håpe at en ikke er nødt til å spise den før jul, i tilfelle det skjer noe uforutsett, som at de fora vinterstøvlene en endte med å ha i stedet for vintersko denne vinteren, går hull og er nødt til å erstattes? Hva da, Åmland?
Det er vondt å vaere barnet som ikke har råd til å vaere med på skoletur. Men det er enda vondere å vaere barnet som ikke har tilstrekkelig med klaer fordi sosialstønaden ikke dekker mer enn det «aller mest nødvendige», og der er det sjeldent rom for klaer.
Gjør dette ordentlig nå, KRF, og hold barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for sosialstønad nå. Bruk makten i posisjon, og sørg for at de fattigste familiene i Lyngdal og Audnedal kanskje ikke trenger å bekymre seg like mye for penger til mat og klaer framover!