Frigjøringsdrama med en ekstra historisk dimensjon
Boken om Politisoldatens frigjøringsdrama av Helge Alvin Rosfjord, gir ny informasjon om polititoppenes innsats under krigen.
Før 80-årsmarkeringen av Nazi-tysklands okkupasjon av Norge i 2020, forsterkes en spennende og viktig trend. Ny kunnskap om krigen blir lettere tilgjengelig for folk flest, eksempelvis om den norske arméen som ble utrustet i Sverige 1943-45.
Det paradoksale er at samtidig som krigsveteraner fra de såkalte «polititroppene» går bort, blir det funnet ukjente og bortglemte vitnesbyrd om deres opplevelser og innsats. Det skyldes ikke bare at tidligere hemmelige arkiver blir tilgjengelig for forskere, forfattere og familier. Autentiske historier blir funnet i naermiljøet.
Interessante eksempler på disse trendene, som jeg har ventet på lenge, er Jørn Bue Olsens bok I min fars fotspor – ukjente historier om Milorg (2018), og nå sist Politisoldatens frigjøringsdrama – Med Torgeir Foss fra Blücher til blodslit i Finnmark (2019).
Da jeg selv som uvitende men nysgjerrig «amatørforsker» for et par tiår siden begynte å grave fram dokumenter og vitnesbyrd til debutboken Den glemte armé (2005), møtte jeg iblant ordknappe veteraner. De fortalte uvillig og klagde over at deres barn og barnebarn overhodet ikke var interessert i å høre om krigen.
Nå hender altså noe nytt, nysgjerrigheten og interessen er vekket til live, ja til og med et engasjement for å konkretisere og manifestere «polititroppenes historie». På hjemmesiden www.norgestack. se finnes detaljert informasjon. Det siste eksempelet er den minnesteinen som sommeren 2019 ble avduket ved foten av Älgberget i Dalarna, der det fantes en norsk forlegning med en broket historie, inklusiv trening av kommandosoldater og sabotører.
Rosfjords «Politisoldatens frigjøringsdrama» er som undertittelen antyder, en bok med flere bunner. Den bekrefter et ofte bortglemt faktum, nemlig en forbindelse mellom hjemmefronten og polititroppene. Det fantes sikkert unge nordmenn som under krigen krysset grensen til Sverige for moro skyld, men flertallet hadde gode grunner til å søke tilflukt på andre siden av grensen. Det gjaldt å trygge både sin egen sikkerhet og ikke sette motstandsbevegelsen i fare for okkupantenes fremgang.
Boken har karakter av dokumentar med en ekstra dimensjon, historisk verdi takket vaere den velskrevne og åpenhjertige dagboken som Torgeir Foss fra Lyngdal førte under «blodslitet» i Finnmark i krigens og okkupasjonens sluttfase i 1945. Han viker ikke for ubehagelige, usminkede fakta som ikke alltid er i det norske militaerets favør.
Anders Johansson, forfatter