Bli bedre kjent med den nye Alloc-sjefen
Mandag denne uken startet Trygve Bernt Martinsen (49), som opprinnelig er fra Borhaug, i jobben som administrerende direktør på Alloc AS i Lyngdal.
– Jeg har sett frem til å komme i gang. Nå har jeg bare vaert her i noen dager, men jeg har fått hilst på de ansatte, snakket med en del folk, og fått en god og varm velkomst. Jeg har fått et godt førsteinntrykk av bedriften og arbeidsmiljøet, så jeg gleder meg til å ta fatt på jobben, sier Martinsen, som fremover kommer til å veksle mellom å bo på Borhaug og Ålgård.
Han kommer fra stillingen som administrerende direktør i Spenncon AS, en bedrift med fire fabrikker og rundt 500 ansatte som produserer prefabrikkerte betongelementer for byggindustrien.
– Før det har jeg hatt ulike lederjobber i Kverneland Group, som er et internasjonalt selskap som produserer landbruksmaskiner. De siste fire årene i Kverneland Group var jeg administrerende direktør for plogfabrikken på Jaeren med 600 ansatte, sier Martinsen.
Vi møter han i et av gulvbedriftens møterom i administrasjonsdelen onsdag ettermiddag denne uken. Dette var hans tredje arbeidsdag i direktørstolen i en av Lyngdals hjørnesteinsbedrifter som i 2019 omsatte for 872 millioner kroner. Om få år håper de å kunne passere en milliard kroner i omsetning.
– Alloc er store i Norge, men det er forsatt store muligheter for å vokse videre både i resten av Norden og verden for øvrig, så en viktig jobb for meg blir å vaere med og øke salget i bedriften, og vaere med å øke kapasiteten og omsetningen her i Lyngdal. En naturlig milepael er jo å jobbe mot å passere milliarden, noe jeg håper vi skal klare i løpet av to-tre år, sier Martinsen.
HAN LEGGER IKKE skjul på at han er imponert over hva Alloc har fått til.
– Det gjelder både produktene og det de har fått til med økt omsetning og gode resultater. Inntrykket mitt etter noen få dager er at bedriften har motiverte medarbeidere som er stolte av bedriften og produktene sine, og der de ansatte jobber sammen for å oppnå mål og resultater. Min rolle som øverste leder blir å videreføre dette og sammen med resten av teamet i Alloc utvikle bedriften videre, sier Martinsen.
– Hva kan man forvente av deg som øverste leder her på Alloc?
– Jeg ser på meg selv som en lagspiller, og liker å jobbe mot definerte mål sammen med andre. Jeg håper at folk ser på meg som omgjengelig og inkluderende, samtidig som jeg kan bidra på en positiv måte for videre utvikling av bedriften. Samtidig vil det i den rollen som administrerende direktør vaere viktig å vaere en lagkaptein som går foran og staker ut kursen videre, sier Martinsen.
Han forteller at han som barn og ungdom spilte både fotball og håndball på IK Borhaug, hvor han en periode på slutten av 1980-tallet også spilte seniorhåndball, og han tror han har tatt med seg ting fra idretten videre inn i arbeidslivet.
– Som leder liker jeg å oppnå resultater sammen med andre, og jeg tenker at det er en link her til den bakgrunnen jeg har fra idretten, sier Martinsen.
Samtidig legger han ikke skjul på at industrien og det å kunne produsere noe alltid har fascinert han.
– Det har jeg nok fra oppveksten min da jeg var vant med å arbeide. Hjemme på Borhaug hadde vi et småbruk, hvor jeg var mye rundt med faren min. Så fort jeg var gammel nok til å få meg sommerjobb og feriejobb, så gjorde jeg også det. Jeg har gjort mye forskjellig opp gjennom, men gjennom hele studietiden jobbet jeg i produksjonen på aluminiumsverket på Lista, sier Martinsen.
ETTER AT HAN var russ ved Farsund Gymnas i 1989 flyttet han derimot til Kristiansand
hvor han gikk på distriktshøyskole og studerte økonomi og administrasjon. Etter et år i militaeret reiste han videre til Bergen for å fullføre utdannelsen på Norges Handeshøyskole, hvor han var ferdig utdannet siviløkonom i 1995.
Egentlig hadde han lyst til å fortsette å jobbe i industrien da han var ferdig med siviløkonomutdannelsen, men på grunn av dårlige tider i naeringslivet på midten av 1990-tallet, valgte han å gå en annen vei.
– Istedet fikk jeg en jobb i Statistisk Sentralbyrå i 1996 hvor jeg var i fem år, tre av dem på Kongsvinger før jeg var to år i Oslo. Da vi fikk barn i 2001 ønsket vi å flytte sørvestover igjen. I Rogaland fikk jeg jobb i en industribedrift som heter Skretting, som produserer fôr til fiskeoppdrett. Her jobbet jeg som controller for deres tre fabrikker i Norge. Etter tre år der fikk jeg jobb i Kverneland Group i 2004, hvor jeg altså hadde ulike lederjobber frem til jeg i 2017 begynte jeg å jobbe i Spenncon, hvor jeg har vaert frem til nå, sier Martinsen.
– Hva liker du å gjøre på fritiden?
– Når jeg er hjemme i Rogaland så liker jeg å bruke tid sammen med barna og kona. Ellers liker jeg godt fysisk arbeid av forskjellig slag, for eksempel hobbysnekring og annet arbeid i hus og hage. Vi bruker mye av fritiden i helger og ferier på Borhaug, der vi bygget hus for et par år siden og der vi trives veldig godt. Siste året har vi hatt et spennende hageprosjekt på Borhaug, der kona har regien men der jeg er med og gjør mye av det praktiske arbeidet. Noen tror at det ikke kan gro så mye ute i vinden på Borhaug, men det stemmer jo ikke. Noen levegger og de rette sortene tre og planter så går det veldig fint. Ellers liker jeg å stå med fiskestangen og fiske, og jeg prøver også å få trent to ganger i uka. Lista har jo en fantastisk fin natur, så jeg liker å gå tur og vaere ute så mye som mulig. Jeg og kona liker også godt å reise, og da gjerne til litt forskjellige steder, sier Martinsen.
– Er det noe som frustrerer deg?
– Selvopptatthet, arroganse og baksnakking synes jeg ikke så mye om, sier Martinsen.
– Hvordan ser en perfekt dag ut for deg?
– En perfekt dag for meg starter med mye kaffe. En dag uten kaffe om morgenen er litt utfordrende, så dagen starter gjerne med det. Ellers er en perfekt dag for meg hvis jeg føler at jeg har hatt en bra dag på jobben, der jeg privat har fått gjort noen ting på «to do listen» og der jeg har hatt noen positive opplevelser sammen med familien, venner, kolleger eller andre, sier Martinsen.
En naturlig milepael er jo å jobbe mot å passere milliarden, noe jeg håper vi skal klare i løpet av to-tre år.
Trygve Bernt Martinsen