– Et gigantisk helseeksperiment
For personer som Sølvi Westli Løvendahl, som lever med el-overfølsomhet, er trådløs teknologi en stor utfordring i hverdagen. – Det er et gigantisk helseeksperiment, sier hun.
Kullgraverne hadde en kanarifugl med seg ned i gruvene. Hvis fuglen sluttet å kvitre, betød det at det ikke var mer oksygen igjen, forklarer Sølvi Westli Løvendahl. Hun prater ikke om mangel på oksygen. Men kvitrer et varsku om det hun mener er helse- og miljøfarlig stråling.
– VI HAR IKKE NOE VALG - stråling er rundt oss over alt. Som el-overfølsom er jeg svaert bevisst på stråling og det jeg mener kan vaere skadelig stråling. Noen forstår ikke hva jeg ønsker å si - andre vil ikke forstå det, sier hun, og påstår:
– Det er et gigantisk helseeksperiment. Som el-overfølsom er det ikke bare mobiltelefon, nettbrett og trådløst internett som påvirker henne i hverdagen. Det aller verste er de nye smarte strømmålerne, Ams-målerne. Hun frykter også innføringen av det nye 5G-nettet som er planlagt å komme i naer fremtid.
– 100 italienske kommuner har stanset utrullingen av 5G-nettet. I Tyskland merkes det at det er vanskeligere å få solgt hus i naerheten av antenner. I California har de senket wifi-strålegrensen for delstatens studenter ned til 10.000 ganger lavere enn den nasjonale sikkerhetsgrensen og har satt begrensninger på wifi-bruk i områder hvor barn oppholder seg. Og i Frankrike har regjeringen innført forbud mot bruk av wifi i barnehager og svaert begrenset tillatelse til bruk i landets barneskoler, forteller hun.
EKSPONERING FOR radiofrekvens eller mikrobølgestråling, samt lavfrekvente elektromagnetiske felt, mener hun at blant annet kan gi skade på DNA og gi oksidativt stress. Hun mener også det kan gi nevrologiske effekter.
– De fleste jeg kjenner vet at jeg er elsensitiv. Men de fleste bryr seg ikke. Det er ingen aksept for sykdommen jeg har. Ikke en gang familien min tror på meg. De mener det sitter i mitt hode, forteller Løvendahl.
– Det er ingen diagnose som heter «eloverfølsom». Legene kaller det et personlighetstrekk. Det er en uspesifisert boks.
Likevel velger hun å fortelle hva hun mener. Hun tror på at noen må begynne og at folk blir modne nok til å høre budskapet etter hvert.
– Tenk om vi har rett? Hva hvis vi om noen år ser at stråling er skadelig? spør Løvendahl.
Hun bringer opp et tankekors sett i historisk lys.
– Det er flere ting det har tatt flere tiår før man har forstått faren med. Røyking, asbest, forurensing og dyptvannsdykking er alle eksempler på slike fenomener. Jeg tror at stråling er et slikt fenomen som samfunnet enda ikke helt forstår konsekvensene eller effekten av, sier hun.
I BAKHAGEN HAR HUN en frodig hage. Selv nå på vinteren henger det store drueklaser på et vakkert druetre.
– At druene fremdeles henger her er for meg et faretruende tegn. Vanligvis har jeg et fugleparadis her i bakhagen og gir fuglene mat hver dag. Det siste året har jeg for det meste bare sett spurver, duer, skjaerer og kråker. Jeg tror Ams-målerne har strålt dem bort, forklarer hun.
Lenger oppe i hagen har hun et humlehotell.
– Jeg pleier å ha hagen full av feite, lodne humler. I år har jeg ikke sett noen, ei heller sommerfugler, bortsett fra noen få på høsten, sier hun.
Hun merker også på katten at det er faerre fugler. Hun har pleid å redde fugler fra kattens fangenskap mange ganger tidligere år. Nå har har hun måtte komme faerre fugler til unnsetning.
– Her pleier det å vaere et yrende liv på sommeren. Denne sommeren var det lite liv i hagen min. Det er bekymringsfullt, mener Løvendahl.
HUN MENER SAERLIG å ha merket en forskjell etter at de nye Ams-senderne kom.
– For en tid tilbake sa NVE at en mobiltelefon stråler 20.000 ganger mer enn smartmålerne. Men smartmålerne er målt til at de stråler 10.000 ganger mer enn mobilen, mener hun.
Hun er også skeptisk til personvernet rundt Ams-måleren som registrerer all aktivitet i huset og samler opp data.
– Noen tenker kanskje at det er deilig å slippe å lese av strømmen en gang i måneden. Har du en Aidon-måler leser den av strømmen din 83.000 ganger i døgnet, sier hun.
I tillegg er hun bekymret for det nye 5Gnettet som kommer.
– Vi lager en gedigen elektromagnetisk tåke rundt oss. Og de svake blir rammet først; små barn og de eldre.
Hun mener at grenseverdiene Norge aksepterer, er for høye.
– Grenseverdiene er en ting. Men kroppens grenseindikasjoner er en annen. Kroppene våre er så finjusterte; de små signalene, synapsene, nervene, kaliumkanalene - selvfølgelig påvirkes vi av stråling - det skulle vaere rart hvis ikke. Man kan for eksempel ikke holde en mobiltelefon inntil kroppen i mer enn seks minut
ter før det dannes varme i vevet, sier hun.
Hun er skeptisk til senderne som står på hver sin side av barne- og ungdomsskolen på Varbak. På skolene mener hun at man bør unngå wi-fi, men heller ha internett i kabel.
VED INNGANGSDØREN til hjemmet midt i Farsund sentrum har Løvendahl mobilparkering for de besøkende.
Selv får hun et sterkt ubehag når hun utsettes for stråling.
– Utfordringen er at man ikke kan se, lukte eller ta på strålingen. Følgelig ser jeg at de som ikke får ubehag av stråling, ikke forstår problemet, beskriver hun.
– Jeg møter derfor lite aksept for min eloverfølsomhet. Det finnes ingen diagnose, ingen medisiner - man blir naermest sett på som psykisk syk. Jeg er derimot usynlig syk.
Historien hennes som el-overfølsom går langt tilbake i tid.
– For min del skjønte jeg det ikke før i ettertid, i 30-årene. Jeg en liten tid som telegrafist. I sju måneder seilte jeg rundt hele kloden og sov i en lugar med masse batterier, sendere og mottakere. Jeg var også sjøsyk hver dag. Dette gjorde nok noe med kroppen min. Det endte opp med at jeg gikk med hodepine hver dag i åtte år, forteller hun, og forklarer at hun oppsøkte hele runden i hva allmennpraktiserende helsevesen kan tilby, akupunktur, fysioterapi og homeopati.
– Et heilpraktiker-ektepar i Lyngdal kunne fortelle meg at problemet mitt er elektromagnetisk stråling. Jeg måtte spørre ham hva det var for noe?
Ekteparet laget noen dråper som hjalp Løvendahl i nesten 20 år. I dag finner hun ingenting som hjelper. Bortsett fra å holde seg lengst mulig unna stråling.
– Plagene ved stråling merker jeg oftest aller først i form av stikking. Det kan også komme som en hodepine som går over i konsentrasjonsvansker. Jeg føler hukommelsen svikter, beskriver hun.
– Jeg opplever også søvnforstyrrelser, utmattethet, muskel- og leddsmerter, hudproblemer og øyebesvaer. Kronisk tinnitus er også noe jeg må leve med. Sentralnervesystemet og immunforsvaret kan også bli påvirket.
På soverommet har hun dekket hele veggen inni klesskapene med aluminiumsfolie. Folie har hun også foran vinduene, under madrassen og på et utsatt hjørne. I tillegg bruker hun topolet kontakt, slik at hun kan skru av strømmen i hele ledningen.
– Aluminiumsfolie er min gode venn. Både hjemme og på reise, smiler hun.
HUN ER SENSITIV MOT strålingen fra alle trådløse kilder. Men mobiler som lader og batterier i baerbare Pcer kjenner hun også.
– Jeg merker det overalt. Det er best å bevege seg. Sitter man for lenge stille i en stråle, merker man det bare bedre og bedre. Jeg må fyke litt rundt, forteller hun. – Strålingen slår ikke bare fysisk inn på kroppen, men også psykisk. Det vanligste symptomet er at jeg blir lett irritert. Forskere har også konstatert dette hos fugler - de blir lettere hissige og angriper hverandre. I tillegg får de vesentlig dårligere reproduksjon.
Selv har hun legeattest på at hun ikke skal ha Ams-måler installert i eget hus. Men hun kjenner likevel strålingen fra naboenes strømmålere.
Hun kan kommunisere med mobilen sin, men sender helst meldinger. Når hun sitter foran Pcen, har hun et spesielt teppe over seg for å stoppe strålingen. Internett har hun kun i kabel.
I mange har har hun drevet Sølvis klinikk. Her jobbet hun som hud- og kroppsterapeut med skjønnhet og helse.
Etter fire år som arbeidsledig etter å ha sluttet med sin egen klinikk, var hun overlykkelig over å ha kommet inn på sykepleierstudiet. Dessverre måtte hun slutte i studiet på grunn av el-overfølsomheten.
– Jeg får fremdeles klump i halsen når jeg snakker om det, sukker hun. Nå jobber hun som tannhelseassistentvikar, men også her møter hun på utfordringer som gjør det utfordrende å stå i arbeid - som alle andre steder.
– En fordel er at det er flere blyvegger i lokalene. Og den største fordelen er at det er fantastisk å vaere i jobb, sier hun.
– DET ER VANSKELIG å leve med el-overfølsomhet og det er personlig smertefullt. Både fysisk, men også at vi mentalt opplever at stråling truer mennesker, miljø og økosystem, sier hun.
Løvendahl medgir at hun ofte føler seg som et nei-menneske.
– Men jeg håper at også mennesker som er el-overfølsomme skal få mer aksept i dagens samfunn. Det er jo moderne å vise både takhøyde og respekt for at alle baerer på ulike plager, sier hun.
– Jeg vet om flere som er el-overfølsomme i Lister. Noen kvier seg for å stå frem i frykt for å miste jobben. Andre er for syke til å fortelle, sier Løvendahl.
– Frøydis Johansen har gått i bresjen og tatt støyten i mange år. Nå vil vi gi saken flere stemmer.
LØVENDAHL HAR DERFOR samlet både Frøydis Johansen, Trond Jørgensen fra Spangereid, Odd Magne Gram fra Flekkefjord og Berit Holmberg fra Spangereid for en prat over en kaffekopp.
– Noen vil nok oppfatte oss som klin gaerne. Andre vil få en oppvekker, mener Løvendahl.
– Vårt budskap er at vi må vaere føre var.
Frøydis Johansen har stått frem og fortalt om el-overfølsomhet ved flere anledninger. Hun var også initiativtaker til den mobilfrie stranden på Einarsneset.
– Symbolet vårt kunne vaert Munchs «Skriket». Det er sånn vi føler oss innvendig, forteller Johansen.
I huset sitt i Farsund sentrum har Johansen tilrettelagt alt for å unngå stråling.
– Da jeg for 20 år siden flyttet inn i mitt nye hus, tilpasset meg, var jeg veldig glad. Men jeg fikk opplevelsen av å vaere fanget i en felle. Det jeg ikke var klar over var at mobilstråling fra nabohusene kom til å plage meg veldig i timesvis daglig og gjorde tilvaerelsen vanskelig, forteller hun.
– Dette er hverdagen til de fleste el-overfølsomme i Norge.
Hun beskriver at hun under påvirkning av slik stråling opplever et naervaer av uhygge og fortvilelse, samt et fravaer av velvaere og gledesfølelse.
– Ved eksponering fra elektromagnetisk stråling bygger det seg opp et kraftig spenningstrykk i hjernen og i indre organer. Dette gir medfølgende symptomer som blant annet konsentrasjonssvikt, dårlig motorikk, balansesvikt, synsforstyrrelser og kraftløshet. I tillegg får jeg en raus dose tinnitus. Er man riktig uheldig kan det ende opp med hjerteflimmer som kan vare i et par dager, forteller Johansen.
Hun ser på det som nytteløst å få til legen for å få hjelp.
– Til tross for forsøk fra flere helseministre har vi ikke fått en varsomhetsplan for el-overfølsomme. Til dags dato er Helsedepartementet avvisende, sier hun.
GUDULA TREFZGER BODDE tidligere i Farsund og bor for tiden i Tyskland. Hun reagerer saerlig på de to mastene som står på Varbak - på hver sin side av barne- og ungdomsskolen.
– I Tyskland ville foreldrene absolutt ha protestert på å ha master så naer skoler for barn og ungdom, mener Trefzger.
Tenk om vi har rett? Hva hvis vi om noen år ser at stråling er skadelig?
Sølvi Westli Løvendahl
Hun forteller videre at i Freiburg i Tyskland blir det flere og flere mennesker som ikke vil bo i naerheten av en mast.
Hun håper folk blir mer føre-var. Både til å slå av mobilen om natten. Og til å for eksempel innstille rekkevidden og styrken på det trådløse nettet i huset.
– Det er ofte innstilt alt for sterkt og det er unødvendig, sier hun.
Hun reagerer også på Ams-målerne, og beskriver det slik:
– Jeg har våknet flere ganger om natten når jeg har bodd i leilighet med smart strømmåler, fordi nervesystemet mitt ikke kunne hvile.
ODD MAGNE GRAM fra Flekkefjord reiser seg fra sofaen og går rastløst rundt på gulvet. Han er sensitiv for Ams-strålingen han mener kommer gjennom huset. Nå forflytter han seg til en spisestuestol midt i rommet for å forsøke å få ubehaget til å gi seg.
– Jeg føler det på kroppen ved at jeg kjenner pulseringen fysisk. Det er en fryktelig hodepine, organene veltes, nervene er i høyspenn, musklene stivner og jeg får hjertebank. Av og til svikter beina under meg, forklarer Gram.
Med det første de nye Ams-målerne ble installert, var det en periode han var livredd.
– Jeg klarte ikke å beskytte meg mot denne strålingen. Uansett hva jeg gjorde, klarte jeg ikke å skjerme meg. Jeg trodde jeg skulle dø, sier han.
Også Trond Jørgensen og Berit Holmberg fra Spangereid kjenner seg igjen i symptomene Gram beskriver.
– Strålingen herjer med de indre organene. Det er som om de hovner opp. Hjertet er også veldig utsatt, forklarer de. – Uutholdelig, oppsummeres det.
Alle som sitter rundt stuebordet hos Løvendahl deler frykten for at stråling kan vaere skadelig for både mennesker og hele økosystemet.
DET ER DIREKTORATET for strålevern og atomsikkerhet (DSA) som har fått ansvaret for å fastsette hvilke grenseverdier som skal gjelde for elektromagnetiske felt og stråling i Norge. Grenseverdier settes for å beskytte mennesker fra å utvikler sykdom og plager.
– I dag har vi praktisk talt ingen grenseverdier, fordi de verdier som gjelder er så ekstremt høye at de får praktisk talt ingen betydning. DSA har valgt å avvise mange vitenskapelige studier som er utført av anerkjente forskere, som kan dokumentere alvorlige helseeffekter ved elektromagnetisk stråling, mener Gram.
SENIORRÅDGIVER LARS KLAEBOE i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) forteller at det ikke er dokumentert negative helseeffekter fra stråling tilsvarende som den fra Ams-målere.
– Vår klare anbefaling er at folk ikke trenger å bekymre seg for strålingen fra den trådløse teknologien. Den samlede forskningen viser at denne strålingen ikke er skadelig for helsa vår, så lenge den er under grenseverdiene. Dette synet støttes av EUS vitenskapelige komité, sier Klaeboe.
Når det gjelder Ams–måleren slår Klaeboe fast at én meter fra senderen er strålingen noen få promille av grenseverdien.
– Det er mye dokumentasjon på hvordan kroppen reagerer på dette, og grenseverdiene settes på bakgrunn av denne dokumentasjonen. Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, journ.anm) har målt på de tre systemene som brukes i Norge, og eksponeringen fra alle er noen få promille av grenseverdien, sier Lars Klaeboe.
– Det er eksponeringen av mennesker som er relevant, ikke hvor mange ganger i døgnet Ams-målerne sender informasjon, sier han på spørsmål om hvilken betydning det har at noen målere sender informasjon flere opp til 83.000 ganger i døgnet.
Så vidt DSA kjenner til er smarte strømmålere noe som installeres i alle vestlige land.
DE ANBEFALTE GRENSEVERDIENE for eksponering av elektromagnetisk stråling er gitt av en arbeidsgruppe underlagt Verdens Helseorganisasjon (WHO) som heter International Commission on Nonionizing Radiation Protection (ICNIRP). Det er disse grenseverdiene DSA anbefaler og som Nkom sammenligner sine måleverdier med. ICNIRP gir også anbefalinger for hvordan målingene skal gjennomføres. – Hvem er ICNIRP? Hvem kvalitetssjekker om deres anbefaling er sikker?
– ICNIRP følger anerkjente vitenskapelige metoder når de evaluerer forskningen. Deres evalueringer samsvarer godt med andre tilsvarende evalueringer, svarer Klaeboe.
STAVANGER AFTENBLAD skriver i en reportasjeserie om stråling at DSA baserer seg på ICNIRP, og omtaler dem som en omstridt forskergruppe.
– Stadig flere forskere roper varsku om helsefare ved stråling fra mobilteknologi. Helt grunnløst, mener DSA. De lener seg til en liten sirkel av insidere som setter faregrensene - og som avviser denne forskningen, skriver Stavanger Aftenblad og har funnet frem til flere overlappende nettverk i strålings-forskningen.
ICNIRP er i ferd med å offentliggjøre oppdaterte strålegrenser. De gamle er fra 1998. Lite tyder på at forskere som slår alarm, har påvirket de nye retningslinjene. Forskningen på hva dette kan bety for folkehelsen, er minimal. Enkeltstudier har advart om fare for oppvarming av kroppsvev.
Her forteller Stavanger Aftenblad at Icnirp-lederen, Eric van Rongen, er enig: Det trengs mer forskning.
– Absolutt. Det er fortsatt mye usikkerhet. For eksempel vet vi for lite om langtidsvirkningene av mobilbruk for hjer
nekreft til å trekke slutninger. Vi trenger absolutt mer informasjon, sier Rongen til Stavanger Aftenblad.
– Mine kilder mener at DSA har valgt å avvise mange vitenskapelige studier som kan dokumentere alvorlige helseeffekter ved elektromagnetisk stråling. Har dere en kommentar til det?
– Som nevnt forholder DSA seg til ICNIRP når det gjelder grenseverdier og kunnskapsstatus. I tillegg forholder vi oss til vitenskapelig dokumentasjon fra for eksempel EU ekspertkomité, Svenske strålevernmyndigheters ekspertkomité, WHO og andre ekspertgrupper på dette fagfeltet. DSA avviser altså ikke noen studier men støtter seg på kvalitetssikret vitenskapelig dokumentasjon hvor studiene du viser til også er vurdert, svarer Klaeboe.
På spørsmål om andre land og påstander om en mer føre-var holdning, svarer han at dette er noe DSA ikke har sett er dokumentert.
KLAEBOE ER OGSÅ utdannet biolog. Han kan ikke se noen virkningsmekanisme ved stråling som fører til at insekter dør.
– Vi vet hvordan strålingen virker på vev. For å få en oppvarming som er av betydning må man opp i høye verdier, og de må virke over tid. Selv om insekter flyr helt inntil sendemasten, vil de ikke bli nok oppvarmet til at de får noen skader, sier Klaeboe.
– Ut i fra kunnskap vi har i dag, skjønner jeg ikke hva det er med strålingen som kan føre til insektdød. Det er mer sannsynlig at insektdøden skyldes kjemiske plantevernmidler og ødeleggelse av biotoper, levestedene til insektene.
Han er selv medlem av Norges birøkterlag, og har ikke sett eller hørt noen nevne bikubedød i Norge.
FOR OMKRING ETT år siden, da Ams-utrullingen i all hovedsak var ferdig, hadde 0,2 prosent av kundene fått fritak, ifølge
NVE. Dette tilsvarer 7.200 av alle målepunktene i lavspenningsnettet.
– Den elektromagnetiske strålingen fra automatiske strømmålere er svaert svak. Det er ikke dokumentert sammenheng mellom helseplager og så svak stråling. Dette er helt på linje med uttalelser fra blant annet DSA, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet, sier seksjonssjef i NVE, Guro Grøtterud.
Hun forklarer at personer med erklaering fra lege eller psykolog gis fritak. Fritaket innebaerer at kommunikasjonsmodulen i måleren deaktiveres eller fjernes. En kunde kan ikke kreve å få beholde sin gamle måler.
HUN VISER TIL AT grenseverdiene settes av en ekspertgruppe tilhørende Verdens Helseorganisasjon (WHO).
– Grenseverdiene settes til et nivå som er 50 ganger lavere enn det nivået der helseskade er påvist. Nkom har gjennomført kontrollmålinger av strålingen fra smarte strømmålere som viser at strålingen er langt under én tusendel av grenseverdiene. Dette innebaerer en målt stråleverdi for disse målerne som er 50.000 ganger lavere enn det nivået der helseskader er påvist, forteller Grøtterud.
–
Stemmer påstanden: «Smartmålerne stråler 10.000 ganger mer enn en mobiltelefon»?
– Økes effekten (W) for å sende et mobil-/radiosignal, så øker strålingen. Høyeste tillatte effekt for sending av signal fra en smart strømmåler er satt til 0,5 W, mens en mobiltelefon kan sende med opptil 2 W. Påstanden er derfor ikke riktig, svarer Grøtterud.
– Kan de smarte strømmålerne vaere en trussel mot personvernet?
– Strømmålerne er underlagt strenge krav for å hindre misbruk av data og uønsket tilgang til personopplysninger. Dette innebaerer blant annet at all kommunikasjon mellom nettselskap og kunde skal foregå i en lukket eller ende til ende kryptert kommunikasjonskanal. Datatilsynet regulerer og fører tilsyn med at håndteringen av personopplysninger og behandlingen av persondata oppfyller de krav om vern av personopplysninger som er nedfelt i personopplysningsloven med tilhørende forskrifter, sier hun.
– Er Norge alene om å installere smarte strømmålere?
– Tilsvarende utskifting av strømmålere skjer i hele verden. EU har målsetting om at 80 prosent av alle målepunkt skal ha smarte målere innen 2020. I USA og Canada er det allerede installert over 100 millioner smarte målere, og i Asia- og Stillehavsregionen det installert 600 millioner smarte strømmålere.
– DETTE ER IKKE et tema som har vaert mye diskutert i fuglemiljøet nasjonalt eller internasjonalt, sier Jan Erik Røer ved Lista ornitologiske stasjon på spørsmål fra Lister om deres erfaring på om fugl bli påvirket av stråling.
– Tap av leveområder ved nedbygging byer, tettsteder og industri og intensive driftsformer innen landbruk, skogbruk og
Det finnes ingen diagnose, ingen medisiner - man blir naermest sett på som psykisk syk. Jeg er derimot usynlig syk.
Sølvi Westli Løvendahl
fiske er regnet som sikre og mye viktigere problemårsaker til nedgang i fugle- og insektliv, sier Røer.
Videre sier Røer at er på det rene at både fugler og insekter har avanserte sanser som de bruker til orientering som muligens kan bli påvirket av elektromagnetisk stråling.
– Feltet er vel mer preget av mangel på forståelse og forskning enn konkret kunnskap om sammenhenger, sier han.
Han viser til referanser som viser at elektromagnetisk stråling fra høyspentlinjer kan medføre dårligere hekkesuksess hos fugler.
– En artikkel fra The Telegraph sier vel også noe av det samme; at påvirkning er mulig, men ikke godt nok undersøkt eller forstått. Vi kan vel kanskje derfor si at dette er noe vi ikke vet nok om til å bli alvorlig bekymret, men at man ikke uten videre skal avvise at det kan ha negative effekter, sier Røer.
Han forteller at det i USA er påvist betydelig tap av trekkfugl som følge av at de flyr på vaiere til mastene som 5G-sendere festes til, men her er problemet mer det samme som for vindturbiner.
– Setter man opp ting i luften der fuglene trekker i nattemørket blir det mange enkelttap som i sum kan utgjøre betydelige mengder, sier Røer, og avrunder:
– Som regel er påvirkning av alle våre inngrep negative for natur og dyreliv på ett eller annet vis. Er det ikke strålingen, så er det masten.
NORGES MILJØVERNFORBUND krever stopp i utrullingen av 5G i Norge. De går også i bresjen for kablede nettverk i skoler og offentlige bygg.
– Det er faktisk stor uenighet i den vitenskapelige verden om trådløs teknologi er trygt. Fremstående forskere internasjonalt roper varsko så høyt de kan om hva vi risikerer for insektliv, fugleliv og ikke minst for arvematerialet til kommende generasjoner, sier Ragna Heffermehl i Norges Miljøvernforbund.
– Men de som stort sett får oppmerksomheten, er de som sier det samme som de alltid har sagt: at trådløst er trygt, og at «ingen forskning» viser noe annet. Et ganske hårreisende utsagn, ut fra all forskningen vi har for hånden.
Hun mener at argumentet om at en «samlet forskning» ikke tyder på at trådløst er farlig, er feil av flere grunner.
– For det første er det ikke slik at negative resultater i det ene forsøket, nuller ut positive resultater i et annet forsøk. For det andre er det jo faktisk slik at majoriteten av studier på dette området - biologiske effekter under oppvarmingsgrensen viser at Miljøvernforbundet har rett. Flere samlestudier viser det, i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet refereres det til en samling av 2.266 studier hvor 68,2 prosent fant helseeffekter, sier Heffermehl.
Heffermehl viser til at NRK Brennpunkt forøvrig har dokumentert at ICNIRP har tette bånd til trådløsbransjen, og Miljøvernforbundet mener at Norge må utarbeide sine egne grenseverdier, basert på forskere som er uavhengige av industrien.
HELSEDIREKTORATET HAR UTTALT at det ikke er funnet noen årsakssammenheng mellom helseplager og stråling fra automatiske strømmålere. Fordi det ikke er dokumentert sammenheng mellom helseplager og stråling fra smarte målere, har Helsedirektoratet slått fast at lege eller psykolog ikke kan attestere at pasienten har helseplager som følge av stråling av Ams-målerne.
Helsedirektoratet mener likevel at personer som hevder at de har helseproblemer på grunn av automatiske strømmålere, må tas på alvor.
– Det europeiske miljørådet (EEA, rådgivende organ for EU) og Europarådet oppfordret i 2011 alle medlemsland til umiddelbart å senke grenseverdiene, samt å forby trådløse nett i skolene. Våre myndigheter har valgt å ikke følge disse oppfordringene, sier leder i FELO - Foreningen for el-overfølsomme, Solveig Glomsrød.
WHOS INTERNASJONALE kreftforskningsinstitutt, IARC, følger forskningen på disse fagfeltene nøye. IARC har klassifisert elektromagnetisk stråling fra sendere og høyspentanlegg som muligens kreftfremkallende (Gruppe 2B). Bakgrunnen for denne klassifiseringen er at man ikke kan utelukke en mulig sammenheng, og at det er begrenset med bevis fra forskning.