FN sine 17 mål også gyldig for 306.849 egder
2020. Et nytt tiår starter. En ny tidsregning for Agder begynner. Vi skal ikke lenger snakke om vest og aust og de der borte som ikke er som oss. Nå er vi sammen, i ett fylke. I tredje kvartal 2019 var vi 306.849 egder.
Vi må nå laere oss å se de samme utfordringene og mulighetene, og vi må stå sammen om å møte dem. Vi har de siste 20 årene vist at vi er best når vi spiller på samme lag, når vi klarer å se hele Agder og når vi sammen kjemper om det samme. Det var samspillet som fikk Universitet i Agder, det var samspillet som bidrar til utbygging av E39, E18 og riksveg 9. Og det er samspillet som har fått til mer satsing på kultur på Agder.
Vi står imidlertid overfor andre utfordringer ved starten av 2020 enn vi gjorde både i 1990, i 2000 og i 2010. Vi står overfor langt større utfordringer når det gjelder baerekraft. Ordet baerekraft er ikke nytt. Det kom med Brundtlandkommisjonens innstilling – Vår felles framtid – i 1987. Rapporten var klar på at vi trenger en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. For å skape baerekraftig utvikling må vi alle jobbe på tre områder: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.
Til tross for en god rapport med klare anbefalinger i 1987, så tok det 28 år før FNS medlemsland i 2015 vedtok 17 globale felles mål for en baerekraftig utvikling frem mot 2030. Og det har tatt ytterligere fire år før disse målene ble oversatt til regionale og lokale mål. De 17 globale målene ligger til grunn for vår vedtatte regionplan Agder 2030. Målet at Agder skal bli en miljømessig, økonomisk og sosialt baerekraftig region i 2030 – et attraktivt lavutslippssamfunn med gode levekår. Er så 306.849 egder med på retningen og målene? Jeg tror ikke vi er der ennå. Dessverre. Men nå haster det. Vi skal gjennom et tiår der inntektene fra norsk olje og gass kommer til å reduseres samtidig som vi får en eldre befolkning og det fødes faerre barn. Det nye er at disse tre utfordringene slår inn samtidig. Derfor tvinges vi nå til å måtte tenke nytt om samarbeid mellom staten, fylkeskommunen,
Tine Sundtoft er fylkesordfører i Agder fylkeskommune.
kommunene, det frivillige arbeidet, naeringslivet og akademia. Vi må tenke at vi har et ansvar i fellesskap for at alle bidrar til en baerekraftig utvikling gjennom å arbeide, klare seg bedre selv og ta vare på hverandre hele livet.
Det er det Agder vi skal arbeide for å realisere. Et Agder hvor flere av ungdommer kommer seg gjennom videregående opplaering og der flere kommer seg i arbeid. I en tid hvor vi får flere eldre egder, så trenger vi flere i jobb for å få samfunnet til å fungere. Derfor har vi behov for et bedre samarbeid med naeringslivet på Agder for å invitere flere ungdommer inn i arbeidslivet. Vi må også legge til rette for at egdene kan klare seg bra selv, så lenge som mulig. Vi må legge til rette for boliger med kortere avstander til de funksjonene vi trenger i hverdagen. Rullatoravstand kommer ikke til å bli et begrep vi flirer av, det kommer til å bli helt nødvendig og naturlig. Å dele er å bry seg kommer til å bli en nødvendig og naturlig måte å planlegge våre lokalsamfunn over hele Agder på. Det er dette baerekraft kommer til å handle om. Vi har noen uutnyttede menneskelige ressurser på Agder, det er derfor vi må bedre levekårene og folkehelsen til egdene. En bedre bruk av Agders menneskelige ressursene er nødvendig for den enkeltes ønske og behov for å kunne bidra til fellesskapet. Samtidig er det helt sentralt for at vi skal bli en miljømessig, økonomisk og sosialt baerekraftig region.
Vi har noen uutnyttede menneskelige ressurser på Agder, det er derfor vi må bedre levekårene og folkehelsen til egdene.
Vi må også bruke våre gode naturressurser på Agder på en bedre måte. Vår fornybare energi, vannkraften, må utnyttes både til mer industriell verdiskaping og til å elektrifisere transporten. Den skal benyttes til å realisere visjonen om Electric Region Agder. Våre grønne ressurser, skogbruket, må foredles med kløkt. Både gjennom mer bruk av tre til bygging og til å lage biodrivstoff. Våre blå ressurser, havet, må også utnyttes på en bedre måte i dag. Mer mat må produseres i havet, og den må produseres på en baerekraftig måte. Blått kompetansesenter Sør må bidra med kompetansen.
Vi har også noen spennende naturressurser i matproduksjon på Agder. Kortreiste og gode produkter som vi må oppdage og vaere villig til å betale for. Kanskje noe av matsvinnet kan erstattes av bedre matvarer fra vårt eget fylke. Kanskje det ikke trenger å bli så mye dyrere? Bedre for miljøet vil det i hvert fall vaere. Vi må også se på de kulturelle ressursene med nye øyne. Når Setesdals kulturarv blir en del av verdensarven, så bør det inspirere hele Agder til økt bevissthet om hva vi har av kulturarv og hva vi ønsker å bruke de kulturelle ressursene til. I lavutslippssamfunnet bør vi kjøpe mindre av det vi ikke trenger, og heller bruke mer ressurser på kultur og felles opplevelser. Det kan vaere at vi kan bli rikere egder av det også.
Tine Sundtoft, fylkesrådmann i Agder fylkeskommune