Tydeligere rolleforståelse, takk!

Rådmannen og ordføreren i en kommune har ulike roller, men er samtidig kolleger. Denne dobbeltheten kan vaere en utfordring å balansere i hverdagen. Rådmannen skal i tillegg til å vaere øverste administrative leder for kommunens ansatte, også ha en rådgivende funksjon og en tilsyns- og kontrollfunksjon. Hans eller hennes arbeid reguleres av kommuneloven. Rådmannen skal utrede sakene forsvarlig og upartisk, og har i tillegg en plikt til å melde om politiske vedtak kunne vaere i strid med gjeldende rett eller var økonomisk uforsvarlige. Forenklet kan man si at systemet bygger på en uavhengig rådgiver i forkant av vedtak og en lojal oppfølger av fattede vedtak.

Ordførerens rolle er å lede det politiske arbeidet. Det innebaerer både å lede politiske møter i kommunestyret og formannskap, men også å vaere spydspiss og kommunens fremste representant i ulike sammenhenger. I det daglige vanker rådmannen og ordføreren i de samme gangene. De har som regel kontor i naerheten av hverandre. Og de deler normalt sett både spiserom og andre fasiliteter på rådhuset. Skal dette fungere uten at man trår i hverandres bed, krever det en god rolleforståelse og en god porsjon selvdisiplin.

I torsdagens kommunestyremøte i Farsund stilte Frp-representant Lars Tjelland spørsmål fra talerstolen om ordfører Arnt Abrahamsen, hans partigruppe i Arbeiderpartiet og varaordfører Jostein A. Kydland og hans partigruppe i KRF hadde fått se rådmann Ståle

Manneråk Kongsviks siste legevaktforslag før alle andre. Dette svarte ordføreren bekreftende på. Tjelland reagerte skarpt og var tydelig på at denne praksisen måtte «bringes til opphør», som han sa. Overfor Lister24 gjentok Tjelland kritikken fredag. Ordføreren nekter på sin side for å ha forsøkt å påvirke rådmannens innstilling.

Tidligere har ordfører Abrahamsen i flere sammenhenger lyttet til og agert på Tjellands påpekninger til formalia og annet i kommunestyresalen. Det bør han gjøre nå også. For ingen er tjent med at det kan stilles spørsmål ved rådmannens uavhengighet. Aller minst rådmannen selv - men også ordfører, varaordfører og det øvrige politiske miljø. Det er derfor å forvente at aktørene på Husan tar laerdom av denne saken. At politikerne som er i posisjon snakker sammen, er naturlig. Men de må ikke få førstehånds råd fra rådmannen. Og i hvert fall ikke ha mulighet til å hviske ham i øret om sine meninger om en sak før den er ferdig utredet. En kursendring som munner ut i en enda tydeligere rolleforståelse er derfor å forvente.

Ingen er tjent med at det kan stilles spørsmål ved rådmannens uavhengighet.