Grini-fangene fra fredsvår
Forfatter Magne Haugland fortalte sist lørdag i Lister om Grini-fangene Bernt T. Håmpland, Sigrid Vidringstad, Elias Øysteinsland og Gabriel Emil Haaland som ble hyllet på banktrappa i Alleen. Del to av denne artikkelen forteller om innsatsen til Esther Ø
Se nøye på dette 75 år gamle fotografiet. Det er kanskje ikke så prangende eller så veldig godt teknisk sett, der ei kone med hatt og tre ung gutter stjeler oppmerksomheten i forgrunnen. Fotografen har tydeligvis fått presset seg fram i folkemengden for å forevige dette øyeblikket. Et historisk øyeblikk i Lyngdals historie: Grini-fangene fra Kvås, Lyngdal og Austad er kommet hjem! De hylles med hurrarop av en stor folkemengde. Nazityskland kapitulerte for to dager siden. Freden har brutt løs i Norge og i Lyngdal.
Det norske flagget har blitt heist etter fem års okkupasjon. 5 400 norske fanger har blitt sluppet ut fra krigsfangeleiren Grini. I alt ble 53 personer fra Austad, Lyngdal og Kvås sendt til Grini.
Stedet hvor denne scenen er fanget inn er den gamle trappa inn til Lyngdals sparebank, i dag ligger Lyngdal Libris der. Det er medlemmene i Lyngdal mannskor som har pyntet seg i dress, hvit skjorte og slips, og som synger av full hals under sin dirigent doktor Sverre Lande, som en ser bakholdet på nederst til høyre. Mon tro om det er «Norge, mitt Norge» som synges?
Den 10. mai fikk lyngdalsfolk melding om at Grini-fangene skulle komme med tog til Snartemo om ettermiddagen. En hurtigarbeidende velkomstkomite ble etablert og en buss, som fortsatt gikk på vedgass, ble sendt til Snartemo for å hente de frigitte fangene. Ved Lyngdal meieri (dagens Meierigård og Glapris) stoppet bussen. Hele Alleen var et hav av mennesker. En portal av nyutsprunget bjørkelauv var satt opp over Agnefestveien. Over alt var det pyntet med norske flagg. Grini-fangene ble båret på gullstol gjennom portalen og ned til Lyngdals sparebank, hvor de ble plassert på den store og solide banktrappa. På denne «scenen» sto fangene fra Kvås, Lyngdal og Austad og så ut over folkemassen, mens de ble tiljublet.
Grini-fange nummer 11.123: Esther Synnøve Øysteinsland
Kvinnen som står med et lettet ansiktsuttrykk rett bak dama med den sorte hatten i forgrunnen til venstre (og naermest lua som Bernt T. Håmpland holder med begge hendene) er 29 år gamle Esther Synnøve Johansen Øysteinsland. Hva tenker hun på der hun står på banktrappa i et atter fritt Lyngdal? Kanskje flimret de grufulle tortur-, og piskescenene hun hadde blitt utsatt på Arkivet i Kristiansand foran øynene hennes? Var det her, i dette øyeblikket av seiersrus, at hun bestemte seg for bare å se framover og aldri mer å tenke på eller fortelle til et eneste menneske det gestapofolkene hadde påført henne av uutholdelig smerte? Ingen vet, men sikkert er det at Esther fortalte aldri til noen, ikke engang til sine to barn, hva hun hadde blitt utsatt for før hun havnet i fangeleiren Grini.
Men det som kan berettes om Esther har en fra medfanger og fangevoktere, og en som hun betrodde seg til et par år før hun døde.
Esther ble født 8. april 1916 på heiegården Øysteinsland i Kvås, som nest yngst i en søskenflokk på fem. Hennes foreldre bodde omkring 1910 i New York, hvor Esthers to eldre søsken ble født: Herman Edgar og Margret Olena. Foreldrene reiste tilbake til Norge og slo seg ned på Øysteinsland, hvor Alice og Sigvald ble født.
Modig hushjelp hos «nazisten» på Helle
I januar 1941 hadde Linge-telegrafist Odd Starheim (25) fra Farsund kommet til