Grunn til å beholde

To hovedtemaer i valglovutvalgets ferske utredning gjelder antallet valgdistrikter og sperregrensen for å få tilgang til utjevningsmandater. Begge er av vesentlig betydning med tanke på et storting som er mest mulig representativt for velgerfolket. Flertallet i utvalget har en solid begrunnelse for å beholde det gamle fylkeskartet til dette formålet. De 19 valgdistriktene anses å gi en mer rettferdig representasjon enn regionreformens 11 fylker. Mest iøynefallende er storfylket Viken som ville ha fått 38 mandater, det dobbelte av den nåvaerende «førsteplassen», Oslo – og det tynt befolkede Finnmark som ville tape mot den nye fylkespartneren Troms.

Vårt eget Agder, og Trøndelag, ville vaere minst problematiske i så måte. Men å videreføre den nåvaerende, grunnlovfestede inndelingen fremstår alt i alt som mer hensiktsmessig enn å flikke på det nye fylkeskartet. Manglende samsvar mellom fylker og valgdistrikter er i seg selv neppe noe problem i et demokratiperspektiv; og praktisk neppe mer problematisk enn at geografiske virkeområder for de fleste statlige instanser går på kryss og tvers av den både den gamle og den nye fylkesinndelingen. Valglovutredningen innbyr ikke til omkamp om regionreformen.

Et knepent flertall går inn for at partier med minst tre prosent oppslutning skal få utjevningsmandater, mot dagens fire prosent. Dette for å utjevne den skjevheten som er innebygd i sperregrenseordningen. På innevaerende storting har KRF åtte mandater og MDG ett, tross beskjeden forskjell i stemmetallet. Å senke sperregrensen vil imidlertid åpne for flere småpartier – og dermed enda trangere kår for styringspartier, stabile konstellasjoner og forutsigbarhet i politikken.

Det er lite i den rikspolitiske utviklingen som tilsier senket terskelhøyde inn til stortingssalen. Stortinget blir heller ikke per definisjon mer representativt jo flere småpartier som får plass. Skjevheter vil dessuten kunne påvises uansett hvor sperregrensen settes. Og å utvide mandattallet er en problemløsning som ikke lenger er fysisk mulig. «Vi bygger på at det meste er bra», sa utvalgets leder Ørnulf Rønnebaek, ved avleveringen. Et fornuftig utgangspunkt – og et godt argument for å la de to elementene simpelthen vaere som de er.

Det er lite i den rikspolitiske utviklingen som tilsier senket terskelhøyde inn til stortingssalen.