Hva slags samfunn ønsker vi oss?

KRF kjempet til siste slutt mot endringene i bioteknologiloven. De etiske dilemmaene som ligger i framtidens teknologi vil reise nye spørsmål.

Denne vinteren satte Ap, SV og Frp i gang en hasteprosess for å liberalisere bioteknologiloven. Prosessen møtte sterk kritikk, men likevel ble det denne uken klart at både eggdonasjon, assistert befruktning for enslige og tidlig ultralyd til alle blir tillatt i Norge. For KRF er dette et stort nederlag for barns rett til å kjenne sine foreldre og for et samfunn med plass til dem som er annerledes. For KRF var det viktig å kjempe denne kampen til siste slutt, og engasjementet disse sakene har vekket, viser oss at vi står langt fra alene om dette.

Vi aner ikke konsekvensene av lovendringene. For KRF er det et viktig prinsipp at etikken skal vaere førende i spørsmålet om hvordan vi skal benytte ny teknologi på bioteknologifeltet. For med ny teknologi fører det med seg et ansvar for å sette menneskers beste i førersetet. Når vi tar i bruk ny teknologi, som gir oss mange nye muligheter både til behandling og til kunnskap, så må vi sikre at de brukes til det beste for mennesker i et samfunn som sikrer plass til alle. Vi må ivareta menneskeverdet samtidig som vi tar i bruk ny teknologi. Med de nye endringene i loven, frykter KRF at det kan bli vanskeligere.

Med disse nye endringene, åpnes nye, viktige, etiske dilemma. Et eksempel er Nipt-testen. Med denne vil det bli mulig å avdekke veldig mange egenskaper ved et foster tidlig i svangerskapet, og dette forplikter politikerne i mange viktige verdispørsmål. Det kan for eksempel avdekke hva slags kjønn barnet kommer til å få. Spørsmålet mitt blir da: Hvor skal grensen gå for kunnskap vi skal hente ut og gi fra denne blodprøven? I dag er det heldigvis ikke lov til å oppgi kjønn så tidlig i svangerskapet, og for noen virker det kanskje både usannsynlig og utopisk. Dessverre er det ønsketenkning, og dette tilbys allerede på private klinikker i Danmark. Hvorfor skulle det da ikke bli et tilbud i Norge? Og hvilke andre egenskaper vil vi i framtiden ønske å få kunnskap om tidlig? Skal vi vurdere sannsynligheten for at barnet utvikler ulike sykdommer, som eksempelvis kreft eller diabetes? Teknikken vil komme, og da trenger vi etisk refleksjon rundt bruken av den. Vi har ingen garanti for at ikke dette blir legitime grunner for å velge bort et barn.

Det er lenge mellom de gangene politiske debatter på Stortinget vekker så stor oppmerksomhet som denne lovendringen har gjort de siste ukene. For KRF har det vaert viktig å illustrere hva som faktisk står på spill dersom disse endringene gikk igjennom. Nå som mye mer blir tillatt, blir det viktig å holde fokus på utglidningene. Rammene i etiske spørsmål kommer til å bli forsøkt flyttet – det gjør de alltid. Spørsmålet er ikke hvis det skjer, det er når.

KRF er stolte over at vi har stått imot liberaliseringer i bioteknologiloven i mange år. Når vi ikke fullt ut vet konsekvensene av vedtakene, har vår holdning alltid vaert at barns rettigheter skal settes foran voksnes ønsker. Det vil vi fortsette med. For nye verdikamper ventes oss i tiden framover. Både surrogati og aktiv dødshjelp vil blir diskutert, og teknologien utvikler seg stadig. Da må vi sikre at vi setter opp rammer som ivaretar et samfunn der alle ønskes velkommen, også dem som er annerledes, har en sykdom eller sitter i rullestol.

Det kan ikke vaere sånn at etikken må vike for de teknologiske fremskrittene. Denne debatten har vist at KRF er det eneste partiet å stole på i spørsmål om et varmt og inkluderende samfunn for alle mennesker. I alle disse spørsmålene kommer KRF til å løfte verdier og etikk, og vi kommer til å vaere mer nødvendig enn noen gang i politikken framover.

Det kan ikke vaere sånn at etikken må vike for de teknologiske fremskrittene.