Palestina og rød sild

Larry Skaars skriverier om Palestina kunne kanskje vaert verdt å lese. Men som svar til min folkeopplysning om Israel og folkeretten er det en rød sild: «Noe som villeder eller distraherer fra et relevant eller viktig spørsmål» (no.qwe. wiki). Det relevante er min korrigering av indoktrinerte ignoranters «Israel bryter folkeretten». Det viktige spørsmålet er: Hvilken folkerett bryter Israel ved å «okkupere» Judea og Samaria, aka «Vestbredden»? Det er et spørsmål du aldri får svar på da Israel ikke bryter folkeretten, hvilket Skaar bekrefter med sin røde sild.

Forsøkene ellers er gjerne den logiske feilslutningen appell til autoritet. Oftest pekes det da på FNS mange anti-israelske resolusjoner. Det er ikke folkerett. Eller det pekes på dommer der det feilaktige premisset «okkupasjon» inngår, som ICJS rådgivende dom om «muren» eller Eudomstolen om merking av varer fra «okkuperte områder».

Andre peker på «verdenssamfunnet» som folkerett . Det er snarere antisemittisme etter The International Holocaust Remembrance Alliances (IHRA) Working Definition of Antisemitism, som Norge har skrevet under på:

«Bruk av doble standarder ved å stille krav til staten Israel som ikke stilles til andre demokratiske stater er antisemittisme».

Det er kun ved to anledninger jeg har sett forsøk på å vise til folkeretten når det skal bevises at Israel bryter folkeretten, og okkuperer:

1) Kåre Willoch hevder at Israel bryter folkeretten i denne bisetningen fra Palestinamandatet i folkeretten, ved å vise til «palestinaflyktningene»:

«Idet det forstås klart at intet skal gjøres som kan svekke de sivile og religiøse rettighetene til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina-»

Det er tatt inn i mandatet fra Balfourerklaeringen: «Hans Majestets Regjering ser med velvilje opprettelsen i Palestina av et nasjonalhjem for det jødiske folk, og vil bruke sine beste evner til å lette gjennomføringen av dette formålet, idet det forstås klart at intet skal gjøres som kan svekke de sivile og religiøse rettighetene til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina, eller rettighetene og den politiske status jøder har i et hvilket som helst annet land.»

Willoch hopper over at palestinamandatet gir jødene et nasjonalt hjem i Israel, inkludert Jerusalem, Gaza og «Vestbredden». Han nevner heller ikke noe om «den politiske status jøder har i et hvilket som helst annet land» med sine minst like mange flyktninger, fra arabiske land til Israel.

2) Rettsavdelingen i UD hevder at San

Marino-resolusjonen med Palestinamandatet ikke gjelder lenger. Men spørsmålet blir da det samme - hvilken folkerett? hvor annulleres de rettigheter og interesser som ble anerkjent og innvilget gjennom San Remo og Palestinamandatet? De har aldri blitt avstått fra eller trukket tilbake. Artikkel 80 i Fn-pakten sikrer spesifikt at de rettighetene som ble oppnådd gjennom Mandatet for Palestina vedvarer uavhengig av at mandatmakten Storbritannia frasa seg mandatet og at Folkeforbundet ble erstattet av FN. Og uansett så sitter vi igjen med to andre bekreftelser på Israels rett. Da britene trakk seg fra mandatet 15. mai 1948 fikk Israel med sin deklarasjon av staten Israel retten etter prinsippet med den juridiske termen: uti possidetis juris. Ei heller kan det foreligge okkupasjon etter en fredsavtale, fredsavtalen med Jordan i 1994 (om «Vestbredden»).

Jeg tar gjerne imot flere forsøk der det virkelig vises til folkeretten for å bevise at Israel bryter folkeretten.

Som svar til min folkeopplysning om Israel og folkeretten er det en rød sild.