Konsekvensene av klimaendringene på infrastruktur og distrikt
Når vi snakker om konsekvensene av klimaendringene, så snakker vi ofte som om det er noe som er langt frem i tid, noe som vil skje steder langt, langt borte. Begge deler er feil. Konsekvensene merkes her og de merkes nå – og de kommer bare til å bli verre.
For noen år tilbake, så hadde jeg en runde med en av regionalavisene for å kikke på konsekvensene av ekstremvaer på boliger og forretninger rundt omkring i sentrum av Mandal. Vi hadde fått hjelp av kommunen til å merke opp hvor høy vannstanden vil vaere med neste 200 års flom.
Etter beregninger fra NVE betyr det for Mandal at mens man i 2004 mente at en 200 års flom ville bety 1,8 meter høyere vannstand ved bybroa, er den nå beregnet til 2,7 m. Dette er forskjellen på bare 16 år.
Sånn er det for alle kystbyer, noen steder verre enn andre.
Dette er og konsekvenser som ikke bare er kjipe i seg selv, men det koster også sabla mye penger
Vi må for eksempel bruke mer penger på planlegging og forbyggende tiltak:
Det er og kommer nye regler for oppføring av bygg, nye regler for bygging av infrastruktur mv. Dette vil si at i tillegg til at det er megadyrt å bygge vei, så må vi også ha en gigantisk pott retta mot flomsikring og andreklima tilpasningstiltak. Hvis du synes distriktet ditt er lite prioritert i Ntp-potten nå, vent til dette må prioriteres i enda større grad.
Det er også slik at allerede bygd infrastruktur, bygninger og strømnettet – alt er bygget for det klimaet som vi har vaert vant til. Den økte påkjenningen som følge av ekstremvaer, vil føre til store materielle skader – og utgifter til både redning, opprydning og gjenoppbygging.
Og så har du de indirekte påvirkningene, bedrifter som ikke får varer inn eller ut, blålysetater som ikke kommer frem, lokalsamfunn som er isolert.
For dette er også distriktspolitikk. Økte kostnader til utbygging betyr mindre infrastruktur, som igjen betyr endrede bosettings mønstre. Saerlig bort f rader det bor få folk.
Hvor omfattende klimaendringene blir. Hvor store konsekvensene blir. Hvor mye penger vi skal måtte prioritere fra andre områder. Hvilke deler av landet som skal vaere beboelige – ALT er avhengig av hvor mye vi klarer å redusere utslippene. Vi må stoppe oljeleting
Vi må satse fornybart
Vi må ha CO2 – avgift og satse på rensing
Ikke minst er det viktig at vi verner natur – som er viktig for å begrense skadevirkningene
Økte kostnader til utbygging betyr mindre infrastruktur, som igjen betyr endrede bosettings mønstre.