Økonomikrise i Lyngdal kommune
Frykt for nedleggelse av skoler sprer seg nå også til Byremo Omsorgsenter.
I formannskapsmøtet 29.10.20 stilte tidligere ordfører i Audnedal, Tønnes Seland,(den gang Bygdelista - nå Sp), følgende spørsmål til kommunedirektør Kjell Olav Haeåk: «Kan du bekrefte eller avkrefte rykter om at Byremoheimen planlegges nedlagt?»
Det er på alle måter bra at det just er Tønnes som stiller sin tidligere rådmann dette spørsmålet, nå som kommunedirektøren har opplyst at driftsbudsjettet som vi har i 2020 må kuttes med 45 millioner før 2021 budsjettet er i havn.
Tønnes kjenner til historia og kampen for Byremoheimen og hva den nå betyr for oss her nord i Lyngdal kommune.
Tønnes skal ha ros for det han som ordfører maktet å tilføre «heimen» som vi nå er så stolte av og som vi vil kjempe for å beholde og å utvikle videre til beste for folket her i nord.
Men, som den fremste politiske forkjemper for en kommunesammenslåing med Lyngdal for å skape en robust, handlekraftig og stor kommune, må svaret fra kommunedirektøren ha vaert sårt å svelge for Tønnes.
«Det er krevende å jobbe med kommuneøkonomien. Alle ting må vurderes,» var svaret Haeåk kunne gi han.
Folket og saerlig de eldre som har kjempet for heimen i snart en generasjon, stiller seg fortvilende til det som nå er i ferd med å skje. Ansatte på heimen som i dag løper beina av seg, ser for seg å måtte løpe enda fortere i 2021. Vil det føre til mer sykefravaer eller kanskje jobboppsigelser?
(Kommunen har i dag et snitt på ca. 10 prosent sykefravaer. 1 prosent tilsvarer ca. kostnad 2,5 mill)
For å understreke alvoret sitt, kommer han så med rosinen i pølsa:
«Gjør vi ikke noe, er vi på Robek - lista før 2021 er omme!»
Svak kommuneøkonomi kommer svaert sjeldent plutselig eller bare etter en bestemt hendelse. Det er en utvikling over år som fører fram til at en kommune kommer på Robek - lista og mister bestemmelsesretten.
Fylkesmann Stein Ytterdahl som nå blir vår nye statsforvalter fra 01.01.21, kan bli den som må ta hånd om Lyngdal kommune.
Rart å tenke på at vår fylkesmann var en pådriver og støtte for både eks-ordfører Seland og eks-rådmann Haeåk til å skape «Nye Robuste Lyngdal kommune». Nå skal det tilføyes at Ytterdahl helst hadde sett for seg en storkommune vest i Agder bestående av alle kommunene i Lister. Så kanskje kan dette bli et nytt debattema for politikerne. Hvorfor vaere stor når en kan bli enda mer robust ved å bli enda større?
Rådmannen og hans stab utredet tallmateriale som underbygde den økonomiske gevinsten vi ville få med å slå oss sammen med storebror.
Tønnes og hans politiske tilhengere slukte dette tallmaterialet rått.
Dette var som manna for ja - bevegelsen som kunne vise til saksutredninger som var til å stole på. Her var det ikke snakk om å utrede «stykkevis og delt», men i ånden til Brand, «-fullt og helt».
Nei - folket talte bare ut fra følelser og ble naermest latterliggjort da de stilte opp med en lengre økonomisk utredning utført av professor i kommuneøkonomi, Bjarne Jennsen.
Konklusjonen hans var klinkende klar og advarende. Allerede da i 2016 forutså han den økonomiske krisen som kommunen i dag sitter i.
Kommunedirektøren måtte allerede i februar/ mars 2020 beklage at han hadde beregnet for mye tilskudd fra staten. Han hadde «glemt» å trekke ut småkommunetilskuddet på ca. 9 millioner pr. år som nå falt bort.
Jonas G. Støre kom en gang med dette kloke utsagnet: «Enhver opplysning som endrer forutsetningen i en beslutning, bør føre til at saken tas opp til ny behandling.»