Nå blir det ryddet i landbrukets dødsbo

Regjeringen vil nå sikre at landbrukseiendommer ikke blir liggende brakk i dødsbo, og foreslår derfor at boet innen tre år må sørge for at eiendommen overføres til en ny eier. I dag er det ingen tidsfrist.

Flere tusen dødsbo-eiendommer i landbruket har blitt liggende brakk i årevis. Over tusen eiendommer har til og med vaert uten eier i over 15 år. Det finnes også eksempler på eiendommer som verken har vaert bebodd eller drevet på mer enn 80 år etter at eieren døde. Oppryddingen er på høy tid.

Det er uakseptabelt av flere grunner at det tar mange år før boet er gjort opp og arven fordelt. Inngår det en landbrukseiendom i et slikt bo, kan driften av eiendommen lide under fravaeret av en aktiv eier. Dødsbo har verken bo- eller driveplikt. Også driften av omliggende eiendommer kan påvirkes negativt, for eksempel ved behov for samtykke til utvikling av felles prosjekter i området.

De nye reglene foreslås å gjelde for landbrukseiendom som består av minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog. Oversittes fristen, kan landbruksmyndighetene tvangsselge eiendommen etter regler i konsesjonsloven.

Forslaget følger opp et punkt i Granavolden-plattformen og vil føre til mer aktiv gårdsdrift, bosetting og aktivitet i lokalsamfunn rundt om i landet.

Høyres landbruksnettverk

Guro Angell Gimse (Trøndelag), Margunn Ebbesen (Nordland), Torill Eidsheim

(Vestland), Frida Melvaer (Vestland), Ingunn Foss (Agder), Margret Hagerup (Rogaland), Elin Rodum Agdestein (Trøndelag), Bente Stein Mathisen (Akershus), Marianne Synnes Emblemsvåg (Møre og Romsdal), Anne Kristine Linnestad (Akershus), Liv Kari Eskeland (Vestland), Solveig Sundbø Abrahamsen (Vestfold og Telemark) , Kristin Ørmen Johnsen (Buskerud) , Ingjerd Schou (Østfold), Aase Simonsen (Rogaland), Lene Westgaard-halle (Vestfold og Telemark) og Marianne Haukland (Troms og Finnmark)