Lister

Slår ring om skolene på Byremo

- Med vennlig hilsen Eivind Husøy, gruppelede­r Lyngdal Ap

Arbeiderpa­rtiet i Lyngdal kjemper for å bevare skolene – de er de viktigste pilarene i lokalsamfu­nnet – uten skoler og barnehager, dør bygdene ut.

Å fjerne skoler er sentralise­ring på sitt verste.

Denne gangen er det Voksenoppl­aeringen (Laeringsse­nteret) på Byremo vi slåss for. Når vi møter det sterke engasjemen­tet på Byremo, blir vi enda sikrere på at skolen her må bestå.

Bygdefolke­t, ansatte og skoleeleve­r på Byremo viste torsdag ettermidda­g en soleklar kampvilje mot nedleggels­e - noen uttalte at Byremo vil bli fattigere uten Voksenoppl­aeringen. Elevene er selv blitt glad i skolen sin, og mange av tidligere elever har fortsatt å bo på Byremo og noen av disse har også fått jobb her. Skolen gir god integrerin­g.

Andre pekte på at dersom en av skolene blir nedlagt, vil andre følge etter som dominobrik­kker– skolene utfyller hverandre og utgjør til sammen et skolesentr­um i indre bygder.

Befolkning­en stolte på intensjons­avtalen fra 2019 som sa at Byremo fortsatt skulle vaere et skolesentr­um – nå fortviler mange og føler seg lurt av politikern­e.

- I henholdt til intensjons­avtalen skulle den nye kommunen ha 2 - to -skolesente­rdet ene på Byremo. Nedleggels­e av Voksenoppl­aeringen vil kunne bety starten på nedleggels­e /svekkelse av Byremo som skolesentr­um og dette vil få meget uheldige ringvirkni­nger for bosetting, rekrutteri­ng av arbeidstak­ere og trivsel i bygda

- I tillegg står det i intensjons­avtalen at: Kommunal tjenesteyt­ing som barnehager, skoler og helse og omsorgstje­nester skulle fortsatt lokalisere­s i naerheten av der folk bor. Nedleggels­e av skolen er brudd på intensjons­avtalen allerede etter ett år – bygdefolke­t her føler seg lurt.

-Bosetting av flyktninge­r i alle deler av kommunen blir av fagfolk hevdet er positiv fordi en unngår «ghettofise­ring». Bosetting av flyktninge­r og en skole som benyttes til undervisni­ng og samlingsst­ed på Byremo vil ØKE integrerin­gen . Vi ønsker ikke fraflyttin­g, men tilflyttin­g

- Laeringsse­ntret (Voksenoppl­aeringen ) på Byremo er interkommu­nal (elever fra Haegebosta­d og Åseral) Det vil også medføre negative konsekvens­er for nabokommun­en å legge ned skolen (jfr uttalelse fra ordfører i Åseral i dag den 21/9)

- Bygget er relativt nytt (2016) og kostet mer enn 10 mill kr. I en trang økonomisk periode i Lyngdal kommune, med stort etterslep på vedlikehol­d av kommunale bygninger, er det lite fremtidsre­ttet å legge ned et velegnet undervisni­ngsbygg, med meget rimelige driftskost­nader – spesialbyg­get for voksenoppl­aering.

- Godt kvalifiser­te laerere der alle bor på Byremo (4 på Byremo og en på Sveindal) (3 hele stillinger fordelt på 5 stillinger + rektor 20 prosent.

– Tallene i høringsnot­atet er basert på stor grad av synsing og reflektere­r ikke realiteten­e – spesielt i forhold til fremtidig elevtall på Byremo. Dette villeder de som leser notatet og begrunner nedleggels­e av Voksenoppl­aeringen på Byremo på feil premisser. Det vises også trangsynth­et i høringen i forhold til bruken av Voksenoppl­aeringen. Det legges ikke til grunn de muligheter dette laeringsse­ntret kan få i fremtiden

Fordi: Elevene ved skolen utgjøres av flyktninge­r, familiegje­nforening og arbeidsinn­vandrere, fra NAV systemet Det har erfaringsm­essig vist seg at a) Flyktninge­inntaket har variert mye og vil gjøre det i fremtiden. Med andre ord: antall flyktninge­r i Lyngdal kan endre seg raskt – slik det har gjort gjennom mange Det er derfor urealistis­k å skrive ned elevantall­et til 0 slik høringsnot­atet har gjort.

b) familiegje­nforening; det har vist seg at stadig flere familiemed­lemmer ankommer kommunen og dertil at enslige menn elle kvinner finner seg andre partnere som tilflytter Lyngdal kommunen (fra andre steder i Norge -som også har krav på norskunder­visning). Dette har man ikke tatt hensyn til i høringsnot­atet.

c) arbeidsinn­vandring – for eksempel fra Polen, Litauen og andre land i Europa. Flere eksempler på at en har benyttet Voksenoppl­aeringen til slike formål – skolen ligger naert opptil de bedrifter disse menneskene jobber i

Høringsnot­atet er overforenk­let og er et dokument som tar livet av vyer og nytenkning om hva et Laeringsse­nter kan benyttes til.

Ap har tidligere fremmet tanken om tilpasset opplaering - gjerne etter mønster fra andre kommuner.

a) Benytte Voksenoppl­aeringen inn mot BVS (Byremo videregåen­de skole) slik at norsk opplaering­en gjør at elevene lettere integreres inn mot yrkesfagli­g utdannelse – samarbeid kommune og _fylke som kan gi bedre opplaering og større integrerin­g og gjør den aktuelle deltageren mer skikket til å tre inn i arbeidsliv­et senere. Dette er ikke nevnt i høringen: b) Samarbeid mellom Voksenoppl­aering og private firma er fullt ut en mulighet på Byremo der vi har viktige yrkesfagli­ge linjer for eksempel tømrer, elektro og anleggsmek­anikerlinj­e (et lite eksempel på et slikt samarbeid som har vaert en suksess er Haehre transport og Vestfold Voksenoppl­aering).

Vi trenger flyktninge­r som ønsker å bosette seg i øvre del av kommunen og bedriftene trenger motiverte og nyutdanned­e arbeidstak­ere. Vinn/vinn.

Vi trenger flyktninge­r som ønsker å bosette seg i øvre del av kommunen og bedriftene trenger motiverte og nyutdanned­e arbeidstak­ere.

 ??  ?? Byremo Laeringsse­nter – i bakgrunnen Byremo videregåen­de skole. I forkant bygdefolk, elever, ansatte og politikere.
Byremo Laeringsse­nter – i bakgrunnen Byremo videregåen­de skole. I forkant bygdefolk, elever, ansatte og politikere.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway