KRF vil skrote 5-årsregelen
KRF vil gi elever i videregående skole rett til å fullføre utdanningen fram til fylte 24 år og fjerne det nåvaerende kravet om at det må gjennomføres sammenhengende.
Det har gått mange år siden Reform 94 ga alle rett til å starte i videregående opplaering. Mange deler av videregående opplaering har stått stille mens resten av verden har endret seg. Mangelen på fornyelse har ført til at vi i dag setter vilkårlige grenser for når ungdom og voksne ikke skal ha mulighet til å få seg en utdanning lenger. Det har blant annet ført til at elever tar eksamen på samme måte som på middelalderens latinskoler og at det ikke finnes system for å følge opp elever som vi nesten helt sikkert vet ikke kommer til å fullføre videregående opplaering.
Retten til videregående opplaering er i dag organisert slik at den må tas ut innen utgangen av det året man fyller 24 år, og som hovedregel i en sammenhengende periode på 3 år. Retten har også bestått av en unntaksregel for de elever som av ulike grunner ikke klarer å gjennomføre et vanlig løp. Denne unntaksregelen gir elever muligheten til å gjennomføre sin opplaering i løpet av en sammenhengende periode på fem år. Men fristen for å fullføre begynner å løpe det året man starter opplaeringen.
KRF vil nå gi elevene økt fleksibilitet til å fullføre videregående opplaering. Vi vil gi alle ungdommene rett til å ta ut ungdomsretten sin i hele perioden fra avsluttet grunnskole til fylte 24 år. Det vi kaller «rett til å mestre og rett til å fullføre» vil vi i praksis fjerne kravet til det sammenhengende uttaket av ungdomsretten, noe vi mener er nødvendig for å få flere til å fullføre videregående opplaering.
Hele bakgrunnen for å gi en rettighet til å starte på videregående opplaering har vaert å gi en rettighet i et positivt fortegn. Men gjennom årene som har gått har det tegnet seg et bilde på frafall, gjennomføring
Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan fra Lyngdal er Kristelig Folkepartis utdanningspolitiske talsperson.
og sysselsetting som gjør at vi bør se på strukturene i den videregående skolen, heriblant retten til opplaeringen. Har den fortsatt en verdi, eller er den for begrensende? Og hva er konsekvensen av å presse noen gjennom et løp de ikke er modne for eller har forutsetninger for akkurat nå?
Til våren skal Stortingsmelding om videregående opplaering behandles, og regjeringen har som mål at 9 av 10 skal fullføre videregående opplaering. For å oppfylle denne ambisjonen må flere enn i dag fullføre og bestå. Flere av forslagene i Stortingsmeldingen kommer fra Liedutvalget, og Krf sitt forslag får støtte fra både Lied-utvalget og fra sektoren. Liedutvalget sier i sin delutredning at retten til opplaering er viktig og skal bestå, men at retten samtidig er begrensende for dem som ikke oppnår studie- eller yrkeskompetanse innenfor tidsrammen. De foreslår at dagens rett endres til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse.
Uten videregående opplaering vet vi at både ungdom og voksne sliter med å få innpass og bli vaerende i det norske arbeidslivet.
Du trenger med andre ord ikke en rett til noe du ikke mestrer! Vi må derfor ta på oss andre briller og gi elevene rett til å mestre og rett til å fullføre, og ikke presse dem inn i et løp som ikke ivaretar hele mennesket – deres behov, mangfold og ikke minst samfunnsverdi! Fjerner vi retten til opplaering og heller gir en rett til å fullføre, vil vi skape et viktig linjeskift innen den videregående opplaeringen.
I praksis ser vi for oss at elever som har tilleggsutfordringer som ofte vanskeliggjør gjennomføringsgraden, for eksempel elever med konsentrasjonsvansker eller ulike lese- og skrivevansker, vil kunne nyte godt av å heller få en rett til å mestre og rett til å fullføre, uten den stramme tidsrammen som retten til opplaering har gitt. Samfunnet og arbeidslivet etterspør i stigende grad kompetanse, og andelen sysselsatte er klart lavere for dem som mangler videregående opplaering. Fra et utdanningsperspektiv, et arbeidslivsperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv om å se hele mennesket, er det flere gode grunner til å skrote retten til videregående opplaering og heller gi en fullføringsrett.
Dagens rett til videregående opplaering med begrensning til 3 år med opplaering stopper folk som er motiverte og har behov for opplaering. Mange elever med høy motivasjon fullfører hvert år videregående opplaering uten at den blir godkjent. Disse har da brukt opp retten for alltid. Det må vi endre på. Å fullføre videregående opplaering senere enn normalt gir for veldig mange signifikant bedre utdanningsog arbeidsmarkedseffekter.
Uten videregående opplaering vet vi at både ungdom og voksne sliter med å få innpass og bli vaerende i det norske arbeidslivet. Om vi kan få flere elever gjennom videregående opplaering, så bidrar det til økt yrkesdeltakelse i befolkningen, bedre folkehelse og faerre som faller utenfor. Da plasserer Norge seg absolutt på toppen av lista over verdens beste utdanningssystem, og det vil KRF bidra til.
Hans Fredrik Grøvan, utdanningspolitisk talsperson KRF