En smittesporing verd å skryte av?
«Selvros skal man lytte til. Den kommer fra hjertet». Dette gamle ord kom jeg på da jeg leste på Farsund kommunes hjemmeside om selvskryt.
Det var fredag jeg merket meg dette: «Litt selvskryt må det vaere lov å komme med på tampen av ei hektisk uke. Farsund er ikke klassifisert som et høyrisikoområde for Covid-19-smitte, selv om den registrerte smitten per capita er minst like høy som i Oslo. Grunnen er det fantastiske smittesporingsarbeidet som er gjort siden utbruddet startet. FHI skryter rett og slett av jobben som er gjort her i Farsund.»
Det slo meg at Donald Trump og de ikke kunne gjort det bedre. Uten fnugg av dokumentasjon hamres det løs: Fantastisk!
Gad vite på hvilket grunnlag Folkehelseinstituttet (FHI) uttalte seg.
I den samme selvskryt-regla skrives det: «Den gode oversikten over smitte og naerkontakter er også en viktig årsak til skoledriften normaliseres allerede fra mandag. God helg!» Er det ikke kommende mandag at videregående Eilert Sundt-elever skal over i på rødt nivå? Er det å normalisere?
Selvros kommer fra hjertet. Altså ikke fra hjernen?
Søndag 1. november gikk alarmen. En dame i 60-årene fikk påvist koronasmitte. Hun hadde besøkt familie i Rogaland, og var smittekilde til et helt sangkor, kunne kommunen fortelle. Sangkoret Nordvesten i karantene og et flertall ble smitta.
Og NB! Dette er alvorlig! Snakk om kommunal feilrapportering. Torsdag sa kommuneoverlegen at de ikke lenger visste hvor smitten kom fra. I Rogaland var naerkontaktene nemlig fri for smitte.
Jeg tror ikke det er mulig å forestille seg hvilken belastning korets feilaktig utpekte «smittekilde» er påført.
Spørsmålene må stilles: Var smittesporingen allerede fra første dag låst til at damen med familiebesøk til Rogaland var årsak til den plutselige oppblomstringen i Farsund? Så de ikke på andre muligheter? I hvilken grad var dette tema på møtet i kriseledelsen da kommuneoverlegen åpenbarte at Rogaland-sporet nå var forlatt?
Det kan ha gått meg hus forbi, men jeg har ikke registrert noen dyp og inderlig beklagelse fra kommunalt hold. Det er det minste den aktuelle personen må kunne forvente. Hva slags skyldfølelse kan hun ikke vaere påført.
Vi får håpe både sporingsteam og kriseledelse gjør seg sine tanker, og viser varsomhet og vekter verdien av hva som egentlig målbaeres av informasjon. Og at de på vegne av oss alle gjør en bedre jobb.
Det hjelper ikke med hederlig omtale fra FHI.
Jeg har hørt, og har selv erfart, at anmodning om å bli testet for koronasmitte, blir noe underlig håndtert. For egen del tok det godt over to døgn fra jeg sendte «søknad» på utfylt skjema via Farsund kommunes hjemmeside. Først da jeg, etter flere forsøk på høvelig kontakt, fikk telefon fra selveste kommunalsjefen, ble det vei i vellinga.
Kanskje var skjemaet mitt arkivert i ei mappa på en datamaskin ingen kunne finne igjen.
Men jeg ble testet - og frikjent - både av hurtigtest på utprøving og den tradisjonelle. Begge var negative - altså uten påvist smitte.
Flere har etterlyst respons etter innmeldt testbehov. Informasjon og kommunikasjon har det skortet stort på. Noen har visstnok, som jeg fikk det, fått gjennomslag etter de var pågående nok og kanskje kjente de noen som kjente noen...
Facebook har en viss informasjon. Men det er fortsatt slik at mange, spesielt eldre som er i risikogruppa, ikke er aktive på sosiale medier. Det bør noen ta inn over seg. Farsund skal vaere en god kommune å bo i - også for eldre. Punktum!
På Facebook fikk smittesporerne pepper fordi de jobbet så tett (fysisk). Kommunelegen forklarte. Sporerne måtte jobbe sammen. De kunne ikke ha hjemmekontor.
«Jeg tror ikke det er mulig å forestille seg hvilken belastning korets feilaktig utpekte «smittekilde» er påført.» skriver Per Kr. Danielsen i dette leserinnlegget.
De overholdt kravet til en meters avstand. Unntak kunne i korte tilfeller godtas. Sa doktordama.
Vi har alle hørt om regelen om en meters avstand. Men hva med to-meteren? Kommer ikke den til anvendelse? Leste et sted at om man har hatt mindre enn to meters avstand i mer enn 15 minutter sammenhengende, så blir det regnet for å vaere naerkontakt.
Plutselig kan det bli svaert problematisk. Om et av medlemmene i gruppa blir smitta, ryker fort heile gjengen ut - i karantene. Da vil noen slite. Hjemmekontor kan jo ikke vaere tjenlig...
Og hva søren med munnbind - eller mangel på. Det går da an å bruke munnbind. Er kommunen kanskje i manko på sånt utstyr? Jeg har sett hjemmehjelpere og -pleiere ringe på dører. Sjeldent ser jeg munnbind. Er kontrollen virkelig så god at ansatte i sin omgang med syke og eldre ikke bør bruke munnbind? Vi er hardt rammet i Farsund nå. Da tenker jeg på at vanlige folk kan få bot om de ikke baerer munnbind på kjøpesentre og offentlig transport. Besynderlig.
Har man i det hele tatt tenkt på beredskapslager for medisinsk utstyr i kommunene her i Lister? En sak for Listerrådet, Arnt? Muligens er det allerede behandlet. Leste et sted at Helsedirektoratet, Espen Nakstad og de, i september ba kommunene bygge opp åtte måneders lager av beredskapsutstyr. Flere små kommuner ble bedt om å slå seg sammen for å få bedre betingelser hos leverandørene. Sikkert med tanke på både pris og presis levering.
Hva er ståa hos oss? Kanskje kan Lister24 gi oss svaret.
«En kurve som flater ut». «Føler vi har ganske god kontroll». Vi leste det på Lister24 lørdag formiddag. Da var seks nye smittede registrert. I går kveld var det 14!! Kontroll??
Er det så ingen som fortjener rosende ord i den smittebølgen vi opplever nå? Joda. Definitivt. Mange helseansatte er i karantene. Det er stort ekstrabehov for ansatte på jobb. Noen står i teltet og tester, andre har pasienter i karantene og isolat.
Så virker det som at andre, oppover i systemet, soler seg i glansen og godt imot skryt fra enda høyere hold.
Det bør snarest avklares om det de trofaste sliterne i fremste linje har den beskyttelse de trenger i et utsatt virke. Noe annet vil vaere pinlig, Arnt. ———
«Selvros skal man lytte til. Den kommer fra hjertet.» Arthur Schopenhauer sa det først, en tysk tenker som på 1800-tallet ble kjent som pessimismens filosof. Arthur hadde også en annen god en: «I det praktiske liv er geni like nyttig som en stjernekikkert i teatret.»
Ha en god dag – med eller uten stjernetåke i kikkerten.