Hvor mange av mine medmennesker kjenner meg?

Jeg satte meg ned for å se på et av mine yndlingsprogrammer på TV: «Ukjent arving». Jeg synes det er spennende å se på menneskers historier og ting som ligger bak det vi ser. Jeg har sett en del av disse programmene, de fleste fra Sverige, men folk er folk og det er like spennende å høre om livet til en fra Linköping som en fra Farsund. Den 12. november handlet programmet om ei dame fra Harstad. Hennes navn var Betzy Dahl. Ei vakker dame som var veldig opptatt av utseendet sitt, og som ble omtalt på negative måter av sine medmennesker. «Gale-betzy» og «Frk. Paris» var noen av navnene denne damen fikk. Hun var utsatt for ondsinnet sladder og rykter. Folk kjente henne som en raring, men sannheten er at ingen kjente henne!

I forbindelse med dette programmet ble jeg sittende og tenke på vårt eget lokalsamfunn. Her finnes enormt mye sladder, også veldig ondsinnet. Mange omtaler andre som om de kjenner dem som omtales, men sannheten er som regel at de ikke vet noe om dem de snakker om. La meg bruke meg selv som et eksempel. Hvor mange av mine medmennesker kjenner meg? Jeg tenker overhode ikke på å vaere bekjent eller om at noen har hørt noe om meg. Jeg tenker på å KJENNE meg. Jeg tror jeg kan telle på ei hånd de som gjør det. For det å kjenne noen er ikke det samme som at man har møtt eller snakket med. Det handler om å vite det meste om noen. Vite om oppvekst, de hemmeligheter man baerer på osv. Det finnes dessverre mange ondskapsfulle mennesker rundt oss. Mennesker som uten å nøle tror på og videreformidler rykter og usanne omtaler av andre. Og de gjør dette uten å bry seg om at dette faktisk kan ødelegge et liv.

Betzy Dahl vokste opp i Harstad. Derfra flyttet hun til Oslo, og hun bodde der under krigen. Hun utdannet seg til «skjønnhetsdame», og hun fulgte trolig sin drøm og reiste «ut i verden». På 50-tallet jobbet Betzy ved Hotel d'angleterre i København. Et formidabelt hotell hvor skuespillere, politikere og kongelige pleide å bo. Tenk det! Ei dame, som av sine medmennesker ble sett på som gal, jobbet med mennesker langt over sin egen stilling. Folk trodde de kjente Betzy. Hvor feil de kunne ta!

Hvilket medmenneske er du? Omtaler du dine medmennesker på bakgrunn av rykter?

Er du en av dem som sprer ondsinnet sladder uten å tenke på hvilken kraft dine ord har?

Jeg har tidligere vaert en av dem som dømte ut fra det jeg hørte. Nå er heldigvis ting annerledes. Jeg kjenner ikke så veldig mange. Har hørt mye om mange, men dette betyr ikke at jeg kjenner dem eller vet om det jeg har hørt er sant. Spørsmålet blir da: Er jeg et godt menneske om jeg forteller videre det jeg har hørt, eller er jeg da samme dritten som dem som snakket om Betzy? Jeg prøver så godt jeg kan å leve etter: Er det sant? Er det nødvendig? Er det sagt med godhet? Om jeg aerlig kan svare nei på de følgende spørsmål, men likevel sier ting videre, er jeg da et godt menneske? Jeg mener nei.

Jeg vet at mine ord ikke kan forandre mine medmenneskers tanker og sinn. Det eneste jeg ønsker, det er at man kan bli bedre til å tiltale enn å omtale, og ved det vaere et mye bedre medmenneske.

Jeg vet at mine ord ikke kan forandre mine medmenneskers tanker og sinn.