Dømt for å ha satt «motild»
Agder tingrett mener den 70 år gamle kvinnen opptrådte uaktsomt da hun selv tente på gress for å danne «motild» for å stoppe en pågående gressbrann.
Kvinnen er nå dømt til å betale en bot på 9.600 kroner for denne ildspåsettelsen, noe som er i samsvar med påstanden fra aktor, politiadvokat Ingrid Margrethe Tjaum.
Den tidligere ustraffede 70-åringen ble først ilagt et forenklet forelegg fra Agder politidistrikt for ildspåsettelsen. Saken gikk til rettslig behandling da hun ikke godtok dette. I tillegg til boten, må tiltalte også dekke 2.000 kroner i saksomkostninger. Den subsidiaere fengselsstraffen, som slår inn dersom boten ikke blir betalt, er på 10 dager.
«Motild»
I retten erkjente kvinnen ikke straffskyld og bestred at hun hadde opptrådt uaktsomt.
Hendelsen skjedde på en eiendom i Farsund kommune om ettermiddagen torsdag 21. april i år. Tiltalte forklarte i retten at hun var klar over at det ikke var tillatt å gjøre opp ild i eller i naerheten av skog eller utmark i perioden 15. april til 15. september. Hun hadde selv svidd gress i det aktuelle området senest 14. april. Hun var også kjent med at det var tørt i terrenget og at det hadde vaert det over lang tid.
Den aktuelle dagen drev hun med vedhogst da hun ble oppmerksom på to personer som gikk over en bekk som ligger i naerheten av huset hennes. Senere samme dag ble hun oppmerksom på røyk på andre siden av denne bekken. Hun så deretter at det brant i gresset på et jorde der.
Kvinnen hentet en brannslokker for å slå ned gressbrannen, tilsvarende det utstyret brannvesenet bruker til dette. Hun hadde også med ei bøtte som hun forsøkte å slokke gressbrannen med. Da hun etter noe tid skjønte at dette var fånyttes, besluttet hun å sette en «motild» på baksiden av jordet hvor det brant.
Dette gjorde hun ved hjelp av en stav som hun fikk til å brenne. Hun laget en branngate. I retten hevdet hun at hun har god kompetanse på å svi gress og at hun har drevet med dette i en årrekke og at hun i sin tid ble opplaert i denne kunsten av sin far. Hun forklarte også at hun har satt «motild» en rekke ganger tidligere.
Vinden snudde
Kvinnen forklarte også i retten at hun tenkte på å ringe politiet før hun satte «motilden», men at telefonen hennes lå et stykke unna og hun anslo at det uansett ville gå et par timer før brannvesenet kunne komme til stedet. Hun har videre forklart at hun tenkte hun ville klare å slokke den pågående gressbrannen, men at dette endret seg da vinden plutselig snudde. Ilden spredte seg da til et jorde ved siden av hvor det ikke var svidd tidligere og gresset var høyt.
I retten presiserte 70-åringen at det ikke var hennes «motild» som spredte seg. Hun hevdet tvert imot at denne reduserte omfanget på den pågående gressbrannen. Da kvinnen innså at hun ikke klarte å slukke brannen, tok hun ifølge egen forklaring hodet ned i en bøtte med vann på grunn av mye røyk i området.
Kritisk innsatsleder
Brannvesenets innsatsleder forklarte seg også i retten. Brannvesenet fikk flere meldinger om den aktuelle brannen, blant annet fra tiltalte. De første brannmannskapene som kom til stedet meldte ifra at de trodde det skulle gå greit å få slokket den. Men det ble etter hvert vanskeligere og da ble flere mannskaper tilkalt. Totalt deltok 13 brannmannskap i oppdraget. De holdt på frem til 22-tiden samme kveld.
I forhold til bruk av «motild» forklarte innsatslederen at dette er noe som brukes svaert sjeldent av brannvesenet. Det forutsetter også at man må vite hva man gjør og ha god oversikt over vinden.
Etter innsatslederens oppfatning var det uansvarlig av tiltalte å sette «motild» den aktuelle dagen. Innsatslederen selv ville aldri gjort dette den aktuelle dagen, hverken privat eller profesjonelt. Det var aldri aktuelt for brannvesenet å gjøre dette denne dagen på grunn av tørken og at det krever mye personell, samt at utviklingen er vanskelig å forutse.
Uforsvarlig
Retten har lagt avgjørende vekt på forklaringene til tiltalte og innsatslederen ved bevisvurderingen. Det presiseres at det ikke er bevismessige holdepunkter for at tiltalte hadde noe å gjøre med at den første gressbrannen oppstod - ei heller at det var hennes «motild» som spredte seg. Men hun dømmes altså for å ha tent på.
– Retten finner at tiltaltes handlemåte ikke samsvarer med forsvarlig opptreden i en slik situasjon og at tiltalte kan bebreides for at hun ikke var mer aktsom i situasjonen, skriver rettens leder, dommerfullmektig Camilla Hagen Egeland i dommen.
Hun peker videre på at farepotensialet var stort. Det er også vektlagt i skjerpende retning.
– Etter rettens syn burde tiltalte varslet brannvesenet tidligere og hun burde ikke gjort opp «motild», med den fare som er forbundet med dette, skriver dommerfullmektigen.
Retten har ikke funnet formildende omstendigheter å ta hensyn til.