Kari Henriksens alternative virkelighet
Før valgseieren i 2013 passet Erna Solberg på å si at Norge er et godt land å bo i, og det vil fortsette å vaere et godt land å bo i, uavhengig av hvem som vinner. Denne formen for raushet og ikke minst aerlighet må man lete langt etter i dagens Arbeiderparti.
Fremfor å snakke om egen politikk gjør Kari Henriksen det Arbeiderpartiet kan best: Snakke om Høyre og skape et svaert skjevt bilde av de åtte årene Erna Solberg var statsminister. Jeg vet aerlig talt ikke om hun selv tror på det bildet hun tegner av et Høyre-styrt Norge.
For å gjøre en enkel øvelse: Norge ble kåret til verdens beste land å bo i da Høyre styrte. Dette hadde nok ikke vaert tilfellet dersom folk gikk rundt og følte det som Kari Henriksen angivelig gjør.
I forrige uke kom SSB med en rapport om fattigdom i Norge. Denne har ikke fått veldig mye oppmerksomhet, men det var noen interessante funn der som Arbeiderpartiet bør bite seg merke i. Mens andelen fattige gikk opp fra ca. 2012, altså da Arbeiderpartiet styrte sist, avtok veksten og gikk faktisk litt ned fra 2017-2020, altså i perioden hvor Høyres politikk fikk virke. Vår løsning er å målrette støtte til de som trenger det, fremfor å smøre tynt utover til alle.
Det er det fortsatt. Hoveddelen av veksten i barn som lever i familier med vedvarende fattigdom skyldes innvandring. Økningen har vaert ganske jevn de siste årene, men ifølge SSB kan det virke som den har stoppet litt opp de seneste årene. Poenget er at dette er en utvikling som har skjedd under både røde og blå regjeringer, og å hevde noe annet slik Kari Henriksen forsøker seg på er direkte uaerlig.
Vi skjønner at det er hardt for både Henriksen og Arbeiderpartiet å ta innover seg at Høyre ikke er det partiet som de har overbevist seg selv om at vi er. Da Høyre satt i regjering fikk familier med lavinntekt gratis kjernetid i barnehagen, barnetrygden ble økt, antallet helsesykepleiere økte med 21 %, kommuneøkonomien ble styrket, ventetidene for helsehjelp gikk ned, ventetidene for psykisk helsehjelp gikk ned, det har aldri vaert faerre bostedsløse og samtidig satt vanlige familier igjen med 14.000 kroner mer i form av lavere skatt.
Dette er bare noen eksempler, men jeg tror folk der ute er mer opptatt av løsninger for fremtiden heller enn svartmaling av fortiden.
Bortsett fra at Agder ser ut til å ha blitt glemt av regjeringen er det vanskelig å spore andre tøffe prioriteringer i budsjettet. Finansdepartementet skriver rett ut at budsjettet ikke er stramt, til tross for at regjeringens medlemmer hevder noe annet. Det betyr at risikoen for økt rente ikke er noe mindre. Henriksen har rett i at folks uro krever trygghet, men det får de ikke av regjeringens budsjett. For familier med vanlig boliglån vil en renteøkning på ett prosent bety 2.500-3.300 kroner i økte rentekostnader hver eneste måned. Det spiser fort opp både skatteletter og reduserte betalinger.
Men fremfor å gjøre noe med dette har regjeringen valgt å sende regningen til folk og bedrifter, samtidig som de verner offentlig sektor fra å ta del i dugnaden alle andre forventes å bidra til.
Det er ganske spesielt å skrive så mye om hvor tøffe prioriteringer man gjøre samtidig som fylker og kommuner skal løses opp igjen til en uviss prislapp som sannsynligvis vil ende på rundt en milliard.
For Høyre er det viktigste nå at vi verner om folks trygghet, økonomi og velferd. Da er renten det som kommer til å vaere mest avgjørende, og derfor er det å ta pengebruken ned viktig, fremfor å gjøre som regjeringen og overlate hele ansvaret til Norges Bank.
❞ Jeg vet aerlig talt ikke om hun selv tror på det bildet hun tegner av et Høyre-styrt Norge.
Stortingsrepresentant Ingunn Foss og ordførerkandidat
Mathias Bernander, Høyre