Brev vesterfra – 123. epistel:
Overskriften kan synes merkelig. Men eieren av huset i Storgaten 19, som ble bygget etter bybrannen i august 1901, ble av oss barn kalt «Pappa Hansen» både før, under og etter krigen.
Ingen har noen anelse om hvem som er opphavsmannen til dette kallenavnet, men det kan vel neppe oppfattes som diskriminerende.
Ikke Skottesteinen, ingen stork
Så vidt jeg vet kom undertegnede januar 1932 hverken med storken eller fra Skottesteinen. Sykehuset kom først noen år senere, så det måtte bli hjemmefødsel.
Nurket ble tatt vel imot av byens jordmor fru Høiland, som bodde i Skougaards gate hundre meter unna. Barselen fant sted under takluken i annen etasje i fiskehandler Garreds hus, Storgaten 14.
Tidligere har jeg beskrevet og vist et bilde av nr. 14 i boken «Farsund – byen i vårt hjerte» s. 48. I kjelleretasjen lå byens minste kolonialbutikk, som de tilårskomne leserne nok vil huske. Mens fiskehandleren selv oppholdt seg i sin forretning på bryggen ved siden av det såkalte Kalhovds hus, lot han sin svigerinne, Jette Køhn (tante Jette) bestyre butikken, som lå i krysset Storgaten/ Inger Sundts gate.
Ingen biler forstyrret idyllen
På nevnte bilde under takluken ses et vindu hvor man kunne studere alle elevene som strømmet til og fra byens store gulmalte skolebygning på haugen, bortsett fra krigsårene da tyskerne okkuperte både skolebygningen og gymnastikksalen. Fra dette vinduet fotograferte jeg i 1949 folk jeg kjente.
Det var ikke så vanlig at hvermann hadde fotoapparat den gang, så jeg lånte et av Leif Garred i underetasjen. Leserne må baere over med kvaliteten av bildene fordi de ble tatt gjennom glassvinduet. Et par av dem illustrerer denne epistelen med pappa Hansens hus i bakgrunnen.
Den gang kunne man spasere midt i gaten uten å risikere å bli påkjørt, for det fantes nesten ingen biler som kunne forstyrre idyllen, bortsett fra i okkupasjonstiden med tyske kjøretøyer og avdelinger av marsjerende og syngende soldater «gegen Engeland».
Riving eller restaurering?
Grunnen til at denne epistel blir skrevet er at pappa Hansens hus for tiden blir behandlet i kommunale organer. Skal nr. 19 rives og dermed bli parkeringsplass for biler både på selve hustomten og den tilstøtende store hagen, eller skal huset bli stående etter en omfattende restaurering?
Huset bør bevares. Etter en restaurering vil det sikkert bli behov for kontorplass i et voksende byråkrati. Kanskje kommer huset i privat eie. Hagen ville bli en grønn lunge og passe fint inn som tillegg til byparken. Grønne lunger i byer er gull verd, men forsvinner altfor ofte i forbindelse med utbygging. Bestemmer kommunen seg for parkeringsplass her, vil det bli kaos av biler i krysset Storgaten/ Kirkegaten, spesielt når skoletiden begynner og slutter.
Kjerrringa mot strømmen
Hvis kommunen prioriterer parkeringsplass, minner dette om kjerringa mot strømmen. I Farsund har man en enestående sjanse til å