Pappa Hansens hus i fokus
velge et grønt område fremfor asfalt. Ellers i landets storbyer forsøker man å redusere biltrafikk og eksos og redusere parkeringsplasser i sentrum og oppfordrer folk til å bruke offentlige transportmidler.
Her i Bergen bygger man til og med om en parkeringsplass til en grønn lunge hvor benker skal plasseres og barna få lekeplass – altså et lite bidrag i vår klimapolitikk. Det oppfordres til å gå eller sykle til jobben, eller ta offentlige befordringsmidler. Hvis man nødvendigvis må bruke egen bil, kunne man eventuelt bygge et parkeringshus med flere etasjer i tilknytning til handelssentret Amfi ved Vestersiden.
Så vidt jeg vet er epistelforfatterens tanker om trafikkproblemene de samme i Stortinget, og det skulle undre meg om ikke statsforvalteren (tidligere fylkesmann) i Agder følger statsmaktens politikk.
Lite romantisk navn
Huset som nå står i fokus og er blitt et stridens eple, ble oppført etter bybrannen i august 1901. Husets første eier var dr. Meyer som hadde hatt sin bolig på samme tomt i Nygaten, som det da het og som etter brannen fikk navnet Storgaten.
Enhver by – om den er aldri så liten, og med respekt for seg selv – har sin Storgate.
Navnet er lite romantisk. De fleste tenker ikke at denne gaten fortsetter ned bakken ved skolen og ender ved Kjell Ores hus ved verven. Den nederste del kalte vi Bryggebakken eller Gamlehjemsbakken.
En reder bak hver busk
Dr. Meyers hus og hage ble senere overtatt av pappa Hansen som var sjømann. Han avanserte til skipper. Etter å ha vaert skipper på forskjellige båter sluttet han sjøen og ble skipsreder sammen med andre som hadde samme interesser. Tidligere var det foruten et par store rederier også en del smårederier, eller for å sitere en journalist: I Farsund er det en reder bak hver busk.
Edvard Hansen var født 15. september 1877 i Sør-audnedal og døde 3. februar 1954. Ekteparet Hansen hadde to barn. Datteren ble filolog og sønnen jurist. Ingen av dem slo seg for godt ned i hjembyen, men juristen, Sverre Hansen, hadde en praksis noen år i sitt barndomshjem, før han flyttet til Østlandet.
Velsmakende paerer
Jeg husker pappa Hansen som en vennligsinnet, rolig eldre mann som ikke skapte blest om seg selv og ikke hadde noe imot å snakke med meg som guttepjokk og senere som skoleelev. I den store hagen hans stod der et paeretre på grensen til Inger Sundts gate. Om høsten falt mange av paerene utenfor gjerdet, og vi smågutter var ikke sene om å plukke den velsmakende frukten opp. Mon tro om ikke paeretreet står der ennå.
I et av de to rommene på gateplan hadde vi som gymnasiaster undervisning i engelsk med lektor Finn Jensen, som bodde som pensjonaer hundre meter lenger oppe i gaten ved skoleplassen i lensmann Strays store hus. Han kom gjerne i siste liten til timen og småsprang for å komme noenlunde presis.
Nesten alle husene hvitmalt
På fotoet tatt av meg i 1949 øyner man en liten enslig bil nede ved Sparebanken. Det skal ennå gå noen år før gaten blir oppfylt av parkerte biler. Husmaler Harald Salvesen fra Lundevågen i hvitt arbeidsantrekk haster oppover. Han malte Garreds hus hvitt, en farge som alle de andre husene i gaten hadde, bortsett fra Urbyes hus som skilte seg ut med sin røde farge.
Den gang brukte malerne tunge trestiger som etter hvert ble avløst av stiger av aluminium. I forgrunnen til høyre ser vi frakkeryggen til lektor Arvid Stolpestad (1915-1991) som skal ned til sin leilighet i skolebestyrer Harald Jølles hus som lå vis