Hvem er den største blant oss?
Denne uken blir det tre betraktninger knyttet til det å vaere barn, alle hentet fra Matteus 18,1-5.
«Hvem er den største blant oss?»
Verden hadde sett annerledes ut om ikke vi var så forbasket opptatt av å skape oss et navn for oss sjøl. Det gjelder ikke bare Putin. Det handler om behovet de fleste av oss har for status og anerkjennelse – å bli sett og aller helst husket.
Jesus fikk spørsmålet fra disiplene sine for 2000 år siden. Sjøl hadde han steget ned fra himmelen, blitt født inn i denne verden som et lite spebarn på flukt og med andre ord gitt avkall på det meste. Jeg ser for meg at han må ha blitt ganske overgitt over spørsmålet, men han holdt seg i sjakk denne gangen – og gjorde han noe totalt uventa og utrolig vakkert. Han vinka på en av småungan som sto der. Unger skyr gamle grinebitere som pesten, men jeg er sikker på at det alltid var en drøss av unger i følget som slåss og knuffa om å få sitte på det skitne fanget hans.
– Og så kommer den freidigste gutten fram med et glis fra øre til øre og håret til alle kanter, syltetøy i munnviken etter frokosten, med søle på kjortelen og snørr oppetter armen og stiller seg ved siden av Jesus.
«Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket», Matteus 18,3.
Du snakker om for en nesestyver for disiplene.
«Hvem er den største blant oss?» Hvem av oss er det som scorer høyest på 10 på Topp lista mest outstanding i Farsund for tida?
Når alt kommer til alt så er det befriende å kunne senke skuldrene og la det stå til i Jesu navn. Takke meg til å måtte innse at jeg ikke er av de helt store – så lenge jeg kan få vaere et barn av min Far i himmelen.