Dugnad for ukrainerne
Vi kan stå foran en ny stor flyktningebølge, påpeker tankesmien Agenda i en rapport om årets tilstrømning fra Ukraina. Siden det russiske angrepet i februar har 33.000 funnet veien til vårt land, flere enn antallet asylsøkere i toppåret 2015. Ukraina går en kald og mørk vinter i møte. Det som er igjen av president Putins krigsmaskin rettes nå systematisk mot kraftanlegg, elektrisitetsforsyning og annen infrastruktur, i tillegg til naermest kontinuerlige rakettangrep mot boligområder. Daglig kommer det hjerteskjaerende meldinger om drepte og sårede sivile.
❞ Støtt opp om de flotte, lokale initiativene til Barn fra Ukraina, Aksjon for håp og andre!
At Putins krig er et alvorlig brudd på folkeretten og Fn-pakten, er hevet over enhver fornuftig tvil. Men på onsdagens hastemøte i Sikkerhetsrådet satt, som ventet, vetomakten Russlands Fn-ambassadør og leste sitt manus om at alt er Vestens og NATOS skyld. Så, kort sagt – hvordan forberede oss best mulig på anslagsvis 40.000 nye ukrainere som søker tilflukt i Norge? Som rapporten viser, har mye fungert bra hittil. Statlige myndigheter har handlet raskt, og kommune-norge har kastet seg rundt og ordnet med bosetting. Etablerte norsk-ukrainere har gjort en uvurderlig innsats, og lokale krefter ellers har stilt opp.
Flere rapporter tyder da også på at Ukrainaflyktninger flest er tilfreds med mottakelsen de har fått. Men det offentlige apparatet har noen rammer for sin kapasitet, og det er tegn til slitasje i den dugnadsinnstillingen som har preget dette første krigsåret. Det finnes imidlertid bare ett svar på utfordringene: Den norske Ukraina-dugnaden må fortsette. Uinnskrenket. Intet av det vi ellers måtte slite med av energikrise og inflasjon kan overskygge den nøden og fortvilelsen som driver mennesker i vår egen verdensdel ut på flukt. Derfor er oppfordringen klar herfra: Støtt opp om de flotte, lokale initiativene til Barn fra Ukraina, Aksjon for håp og andre! Ditt bidrag betyr en konkret forskjell for noen som trenger det.
Samtidig må Norge ta sin rundelige andel av den økonomiske støtten til Ukrainas naermeste naboland, der de aller fleste kommer til å oppholde seg, mange med tanke på kort returvei når situasjonen måtte tilsi det. Å bidra til best mulige levekår for alle ukrainske flyktninger, innbefatter også hjelp i naerområdene. Derfor må vi lykkes både der og her under den nye bølgen, som trolig blir større enn den første. Det handler om medmenneskelighet som svar på umenneskelighet i regi av et forbrytersk regime.