Håpets Gud
Jeg synes det er noe fint med det å håpe, noe positivt. «Det kan fort gå godt» pleier mannen min å si. Det kan gå bedre enn jeg frykter, jeg kan få mer enn fortjent.
Kanskje har du hørt utrykket «Ja det kan du jo bare håpe på»
Det er vel egentlig ikke ment som en oppmuntring, nei heller som kaldt vann i ansiktet. Våkne opp av drømmen, det kommer aldri til å skje -det blir ikke noe av. Som om håp er for de naivefor de som ikke klarer å se realiteten i øynene
Hans Børli har skrevet et vakkert dikt om håp:
«DET ER DEN DRAUMEN Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje – at tidi skal opna seg at hjarta skal opna seg at dører skal opna seg at berget skal opna seg at kjeldor skal springa – at draumen skal opna seg, at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.»
Jeg tror det ligger i oss mennesker både å håpe og drømme – jeg kjenner i alle fall igjen denne intense lengselen: Det må skje, det må åpne seg, det må. DET MÅ!
Håp kan vaere det som får deg til å stå opp om morgenen, som gjør at man holder ut i vanskelige situasjoner. Håp kan gi ro når livet stormer
Håp er et stort ord
Håp er første skritt mot å mislykkes vil noen hevde. Fordi det nytter jo ikke å håpe, du må gjøre noe, handle, ta et skritt i riktig retning, planlegge, forberede deg, ha de rette kontaktene. Det kan vaere mye sant i det….
Men vi håper likevel
Håp er en gave! I Romerbrevet15:13 skriver Paulus til sine venner og til oss:
Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft