– Min tilhørighet til Farsund v
Historiker Olav Arild Abrahamsen fra Farsund har skrevet andre bind av bokverket om Sørlandsk skipsfart. Tirsdag 6. desember er han gjest i Kulturbokhandelen Norli Farsund.
«Sørlandsk skipsfart 1920-2020» er andre og siste bind av dette verket. Det første bindet, som tok for seg skipsfarten i landsdelen fra 1600 til 1920 ble skrevet av Berit Eide Johnsen og Gustav Saetra.
– Det er alltid kjekt å komme heim, sier Abrahamsen om tirsdagens arrangement i Kulturbokhandelen.
– Det var faktisk min tilhørighet til Farsund som fikk meg med på dette prosjektet. Det var min viktigste kvalifikasjon, legger historikeren og forfatteren til.
Som en viktig, norsk sjøfartsby, og på et gitt tidspunkt verdens største sjøfartsby målt i tonnasje per innbygger, spiller Farsund en sentral rolle i vår maritime historie. Boka som nå foreligger tar for seg de siste hundre årene med skipsfart i sør.
Verdens største
Beretningen om disse siste hundre årene av sjøfartshistorien er bygd opp som et drama i sju akter, der den sagnomsuste, men skadeskutte og akterutseilte sørlandske skipsfartsnaeringen gjenoppstår og moderniseres i mellomkrigstiden, blir rammet brutalt av andre verdenskrig, for så å reise seg på ny og seile videre – og ekspandere kraftig på en tjuefem år lang medvindbølge.
– Det var en ganske betydelig flåtevekst i 1930-årene. Det var da Farsund virkelig kunne begynne å kalle seg for verdens største sjøfartsby etter folketallet. Samtidig var man en del av en nasjonal trend der nye tankskip og oljefrakt tok over for den tradisjonelle tampfarten, sier Abrahamsen til Lister.
1928–1978 er oljetankskipstiden i sørlandsk skipsfart. I Farsund med blant annet Martin Mosvold som en krumtapp i starten. Etter hvert kom andre redere til, som blant annet Brøvig-familien.