«Jeg har aldri vaert redd for å si fra»

Selv om det har kostet å varsle, ville Mette Biktjørn gjort det samme på nytt. Mandag begynner sykepleieren fra Lyngdal i ny jobb ved Flekkefjord sykehus.

– Mandag begynner jeg i ny jobb som sykepleier ved intensivavdelingen ved Flekkefjord sykehus, og jeg gleder meg veldig til det. Jeg fikk jobben på intervjuet, og de hadde lest om meg i Lister, sier Mette Biktjørn og smiler mens hun byr på te hjemme i egen stue.

Hjemme hos henne er det stille denne formiddagen i slutten av november. Bare katten Sofie og hunden Larsen lager lyd mens de leker på gulvet. Men det har blåst friskt rundt sykepleieren fra Lyngdal etter at hun varslet Statsforvalteren om kritikkverdige arbeidsforhold ved hjemmetjenesten i Lyngdal og stilte opp til intervju i Lister24.

– Jeg ville gjort det samme igjen. Jeg har aldri vaert redd for å si fra, men har ikke gjort det på denne måten før. Dette gjør jeg ikke for å vaere vanskelig. Jeg gjør det fordi jeg ønsker at ting skal bli bedre både for ansatte, pasienter og pårørende. Siden jeg ikke jobber i Lyngdal kommune lenger, hadde jeg heller ikke så mye å tape.

STOR BELASTNING PÅ de ansatte, ulovlige arbeidstider og arbeidsforhold, samt innleide uten tilstrekkelig kompetanse var blant det som framkom i klagen fra Biktjørn til Statsforvalteren. Hun ble ikke overrasket da tilsynssaken ble avsluttet. – Jeg fikk adgangskortet mitt deaktivert etter å ha varslet om arbeidsforholdene.

Hun klaget helsehuset inn til Diskrimineringsnemnda for «Gjengjeldelse etter varsel om kritikkverdige forhold» og venter nå på svar. Biktjørn vet ikke om hun får jobbe i Lyngdal kommune igjen. Likevel er hun ikke bekymret på egne vegne, men på vegne av andre ansatte, pasienter og pårørende.

– Det skal spares mer og mer, og de ansatte løper fortere og fortere. Skal vi få flere unge til å velge helse- og omsorgsyrker, må det skje en endring.

– Og hvis du skulle valgt yrke på nytt?

– Så ville jeg ikke blitt sykepleier, sier hun og ler før hun tilføyer:

– Eller jo, jeg ville nok det, men jeg ville begynt å jobbe på sykehus tidligere. Det er også en hektisk jobb, men med andre utfordringer enn i en kommune.

HUN BOR ET steinkast unna barndomshjemmet sitt på Kvavik, har selv pusset opp huset hun bor i og blitt intervjuet i lokalavisen under temaet «Bygg og bo». – Jeg vokste opp med foreldrene mine og

FAKTA▸

Alder: 41 år

●

Yrke: Sykepleier. Har jobbet 18 år i yrket,

● i Kristiansand, Sandnes, Lyngdal og Kvinesdal. Mandag begynner hun i ny jobb ved Flekkefjord sykehus.

Bosted: Kvavik i Lyngdal

●

Sivil status: Kjaereste. Fire barn

●

Aktuell: Varslet om kritikkverdige arbeidsforhold

● i hjemmetjenesten i Lyngdal kommune tidligere år. Nylig fortalte hun også at hun opplevde å få adgangskortet sitt deaktivert og har klaget kommunen inn for Diskrimineringsnemnda. en eldre bror, som i dag jobber offshore. Jeg drev mye med hest i oppveksten og valgte landbruksskole på videregående. Jeg var skolelei og gikk sammen med dem som skulle bli agronom, forteller hun.

17 år gammel ble hun gravid og tok et års pause i andre året på videregående før hun fortsatte på skolen. Etter videregående var planen å ta et friår, men isteden bar det til Kristiansand hvor sykepleie-studiet ventet.

– Jeg visste at jeg ville hjelpe og jobbe med mennesker og kunne ikke tenke meg en vanlig kontorjobb. Så jeg fikk en studentbolig på 35 kvadratmeter til meg og datteren min Ida Marie, som da var to år. Jeg laerte tidlig å vaere selvstendig, og ifølge foreldrene mine har jeg alltid vaert sta, forteller hun.

Mens hun erfarte at ryktene gikk i hjembyen møtte Biktjørn den motsatte holdningen blant medstudentene sine.

– Da de fikk vite at jeg hadde flyttet til Kristiansand med en liten datter, fikk jeg høre oppløftende ord, som «så god du er» og «så fantastisk at du beholdt henne». Det betydde veldig mye for meg å høre det.

Mye av egenskapene sine mener 41-åringen også at hun har arvet fra farmoren Anna Biktjørn.

– Hun var heller ikke redd for å si fra, og hun var rettferdig og opptatt av at folk skulle ha det greit, sier barnebarnet og ser på et bilde av farmoren på veggen.

ETTER ENDTE STUDIER jobbet Biktjørn først i Kristiansand i hjemmesykepleien og på Valhalla omorgssenter, blant annet med yngre demente. Da datteren var 9 år, flyttet de til Sandnes og hun fikk jobb på et rehabiliteringssenter.

I 2011 flyttet familien tilbake til Lyngdal, og der har hun blant annet jobbet i hjemmesykepleien, som fagkoordinator og i lindrende team.

– Det har vaert fint å få gi omsorg til mennesker i den siste fasen av livet deres gjennom lindrende team. Selv om det er vondt når noen skal dø, er det også en ro og verdighet over det, og jeg vet jobben vi gjør betyr mye for pasienten og deres pårørende.

Før Biktjørn nylig fikk jobben ved Flekkefjord sykehus, jobbet hun noen måneder på sykehjem i Kvinesdal kommune. Hun er i dag alenemor for barna Victor (14), Simon (13) og Olav (6).

Eldstedatteren Ida Marie (23) jobber som anleggsmaskinmekaniker og er på vei til å ta sitt andre fagbrev innen industrien. Hun har allerede et fagbrev innen Cnc-maskinering og en høyere fagskolegrad innen maskinteknikk.

– Vi tjener nesten likt selv om jeg har mange flere års ansiennitet enn henne. Jeg frarådet henne å jobbe innen helse, sier mammaen og ler.

Fritiden bruker hun blant annet på trening, og ellers like hun å gå tur, ta bilder, holde på med scrapbooking og lage kort.

– Mye av fritiden min har også blitt brukt på å følge opp barna og vaere med på deres fritidsinteresser. Med turnusjobbing og familieliv har det ofte vaert litt av et puslespill å få kabalen til å gå opp, sier hun.

❞ Jeg visste at jeg ville hjelpe og jobbe med mennesker og kunne ikke tenke meg en vanlig kontorjobb.

Mette Biktjørn

FLERE JULAFTENER HAR hun vaert på jobb. – Jeg synes det går greit å jobbe nyttårsaften og romjulsdagene, men akkurat julaften kjenner jeg av og til på at det hadde vaert greit å ha fri. Likevel vet jeg jo at det betyr mye for pasientene at vi er på jobb, og på den måten er det også fint å vaere på jobb og bety noe for andre, sier hun.

I år skal barna vaere hos henne i julen, og siden hun er under opplaering i sin nye jobb, blir det også julefri.

– Siden jeg har barna annenhver julaften, hender det ofte at vi tar julefeiringen på forskudd med julemiddag og gaver. I år skal vi vaere hos foreldrene mine julaften, og pinnekjøtt står på menyen, sier hun.

På vei ut for å ta bilder i klarvaeret topper hun opp i gangen. Jakken som ble avbildet i sist henger på en knagg og har fått tilnavnet «avisjakken».

– Du må få med at jeg har fått mange meldinger fra folk etter at jeg varslet, og alle har bare vaert positive, avslutter Mette Biktjørn.