Det skjøre fantastiske håpet
«Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.» Jesaja 9:2
Jeg synes at lys er et vakkert bilde på håp. Mørket er skremmende, hvem gjemmer seg der, farer lurer, hvor går veien videre? Med lyset kommer håp.
Øst på himmelen lyser en sterk og klar stjerne om morgenen, den kalles Morgenstjernen. Det er planeten Venus som står vest for solen og blir klart synlig når natten er på sitt mørkeste, like før soloppgang.
Denne planeten, som de gamle grekerne kalte Fosforos – Lysbaereren, er et bilde på Jesus – det sanne lys, verdens håp, vår frelser. Han har stått der fra tidens begynnelse og vil vaere der ved tidens ende Han har sendt sine budbaerere for å fortelle at han ble et menneske av Davids slekt.
«Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden ... Jeg er Davids rotskudd og aett, den klare morgenstjerne» Johannes Åpenbaring 22:12–17.
Lys i mørke, håp i en vanskelig situasjon det kan vaere så mye det
Israelsfolket hadde det vanskelig – okkupasjon – omgitt av fiender. Gud hadde lovet å sende en redningsmann, en frelse, men det hadde vaert mørkt så lenge
Så blir en stjerne tent på himmelen
Englene synger for gjeterne i svarte Betlehemsnatta
«En frelser er født, dere finner ham i en stall i Betlehem»
Det var ikke rare greiene, ikke noe saerlig å håpe på egentlig: En liten forsvarsløs baby, født i en stall, lagt i en krybbe. Var dette Messias, redningsmannen?
Jeg lurer på hva Maria og Josef tenkte den natten Jesus ble født
Jo da, de hadde fått englebesøk, men kunne det virkelig vaere slik at den lille gutten hun vugget i armene sine var hele verdens HÅP?
«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Jesaja 9:6