En sjeldent verdig vinner
Siden 1996 har Elin Salvesen (71) ikledd seg kjole og frakk i ull, hatt, lykt, morgenstjerne og kurv med strikketøy eller heklearbeid og den danske salmebok. I vekterklaer har hun vaert Farsunds ansikt utad og en vandrende turistinformasjon. Vekter-elin har blitt både et begrep og en institusjon. På linje med både ordfører og lensmann (nå politistasjonssjef). Og det er like selvfølgelig for folk fra Farsund og Lista at hun går foran i 17. mai-toget, som de to nevnte. År etter år har hun ønsket båtfolket i gjestehavnen god morgen med gratis avis og ferske rundstykker. Den ordningen har opphørt. Men nå er vekteren et viktig bindeledd mellom havnesjefen og handelsstanden i forbindelse med anløp av cruiseskip og hurtigruter. Og hun er selvsagt en del av velkomstkomiteen når disse turistene stiger i land fra lettbåtene på brygga ved Torvet.
Sjeldent har man kåret en mer verdig vinner.
Hun kjenner Farsund sentrum bedre enn sin egen bukselomme. Der er hun selv oppvokst. Og opp igjennom har hun samlet på en rekke gode historier om liv og levnedt i byens gater - blant mennesker i ulike samfunnslag. Og ikke minst blant borgerskapet og «fiffen» på Husan. Det er historier som hun flittig forteller på sine vektervandringer med turister eller prominente delegasjoner. På inn- og utpust. På norsk, engelsk, tysk - og sikkert også fransk ved behov... Hun er sjeldent bevisst på sin egen rolle - en aktør i bybildet. Det er en rolle hun selv fortsatt betegner som «fryktelig moro» - 27 år etter at den ble skapt som en idé av tospannet Helene Evanger og Per Kristian Danielsen.
Mange er nok forundret over at ikke denne driftige dama har blitt hedret med Farsund kommunes kulturpris for lenge siden. Men slik er det, altså. Hun mottok Kaperprisen i 2014. Men det var for hennes innsats for Farsund sykehus - der hun stod i første rekke i kampen «i alle år». Så vekter-elin har ikke blitt hedret på denne måten før. Derfor var det helt på sin plass da et enstemmig utvalg for levekår onsdag besluttet å tildele henne årets kulturpris. I kjent, beskjeden stil uttalte vinneren selv at hun ikke visste om hun har fortjent det. Tvert imot. I denne saken har utvalget truffet blink. Dette er en utmerkelse som hele kommunens befolkning med glede kan stille seg bak og applaudere. Sjeldent har man kåret en mer verdig vinner.
Vi slutter oss til gratulantene. Og gleder oss samtidig over signalet om at vekter-elin ikke har tenkt å legge drakten og morgenstjernen på hyllen med det første.