Nedbygges bit for bit

Et naturområde på 79 kvadratmeter utgjør bare et lite stykke Norge. Men hva skjer med norsk natur hvis 79 kvadratmeter nedbygges hvert minutt, hele døgnet, året rundt? Og i løpet av fem år? NRK presenterte nylig et Norgeskart som synliggjør nedbyggingen i perioden 2017-2022, etter grundige undersøkelser. Forandringene er urovekkende store, kartet sett under ett. All utbygging og dermed nedbygging har sin begrunnelse. Praktiske og/ eller økonomiske hensyn tilsier nye veier og jernbaner, industrianlegg og sykehus, butikksentre og parkeringsplasser. Og største enkeltinngrep: Nye eller utvidede hyttefelt. Alt krever sin plass, og natur har vi vel fortsatt nok av?

Kort og brutalt sagt trengs det en ny vurdering av forholdet mellom lokale og nasjonale instanser når det gjelder arealplanarbeidet.

Nrk-kartet illustrerer godt det miljømyndigheter og friluftsorganisasjoner lenge har advart mot. Det trengs både skjerpede krav til omdisponering av arealer, og det trengs bedre verktøy til å håndheve kravene. Kort og brutalt sagt trengs det en ny vurdering av forholdet mellom lokale og nasjonale instanser når det gjelder arealplanarbeidet. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) later ikke til å se noe større behov i så måte. Og her har han støtte i Hurdalplattformen, der regjeringen lover at det «må bli faerre» statlige innsigelser mot kommunale vedtak.

Et greit utgangspunkt. Men i snitt fattes det ti kommunale utbyggingsvedtak i naturen hver eneste dag. Lokalt har det de siste tiårene også blitt fattet store utbyggingsvedtak som også vi som lokalavis har uttrykt vår støtte til. For i mange tilfeller handler det også om å skape lokale arbeidsplasser. Men hva når summen av all lokal fornuft ikke lenger er baerekraftig for det nasjonale fellesskapet? Neppe noen gang vil det bli enighet om noen totalramme for nedbygging. Restriksjoner for strandsonen og for dyrket mark er innført for lengst. Tilsvarende for myrområder forberedes, og bør snarlig iverksettes, primaert fordi det vil redusere klimagassutslipp. Så hva med «resten» av norsk natur?

Med brask og bram sluttet Norge seg til den globale naturavtalen i Montreal. Det medfører forpliktelser, og resultater som må dokumenteres jevnlig. I en kost/ nytte-vurdering for ut- og nedbyggingsplaner i naturen kan det sjelden settes to streker under kvadratmeterprisen. Rødlisten for truede arter har heller ingen medfølgende prisliste i kroner og øre. Men i tillegg til naturopplevelse, rekreasjon - og turisme om man vil – handler det om sammenhengen mellom miljø og klima.