Nytt år – nye muligheter
Det ser ut til at vi har fått tilbake en god gammeldags vinter her på Sørlandet. Da er vi heldige som har tilgang på stabil og billig vannkraft. For naer 95% av våre boliger har frem til nå vaert avhengig av norskprodusert strøm - til en gunstig pris. Og kraft har vi nok av. Mer enn nok – dersom vi bruker den riktig. Men dersom batterifabrikker, datalagringssenter og hydrogenfabrikker skal prioriteres i tillegg til sterkt subsidierte strømavtaler til store selskaper i EU, kan det se skummelt ut for fremtiden. Og strømprisene her i landet vil om litt stige mye. Denne uken bestemte Tyskland seg for å bygge en gigantisk batterifabrikk i Nord Tyskland – basert på vindkraft/solenergi. Og når vinden ikke blåser eller sola ikke skinner, skal disse energienhetene erstattes av balansekraft. Det betyr i praksis norsk vannkraft. Dermed går prisen på stabil strøm opp, opp, opp….
Så hva gjør man? Finnes det alternativer? Ja – solceller kanskje. En flott innretning som kan produsere kortreist strøm til private/bedrifter montert på egen bygningsmasse uten store tap av energi i overføringskabler. Det er nettopp på tak og vegger på eksisterende bygg at denne energiformen er egnet og kan forsvares. Ikke ute i naturen eller kulturlandskapet som noen tenker seg. Men det koster - og de siste årene har prisene skutt i vaeret. Aktiviteten på solcellemarkedet har stoppet opp. Men enkelte leverandører lokker nå med nye tilbud. Prisen har falt igjen. Grunnen til det er for å kompensere mot at staten har redusert Enova-støtten med ca 15.000 pr. tiltak.
Dersom du produserer et overskudd av kraft og kunne levere dette til nettet, da kan du tjene penger. Ikke store penger – men nok til at du må betale skatt - som takk for at du investerte 100-150.000,- for å avlaste dagens energiproduksjon. Kanskje du går i pluss etter 15 år! Her skulle
bruk heller pengene på Enøk-tiltak til folket
jo heller staten ØKT støtten til en slik utbygging og spart både samfunnet og natur for bygging av mye lokalt nett og heller konsentrert seg om de store investeringene. Men dersom prisene kommer tilbake til de vi hadde i 2021/2022 så vil det kanskje lønne seg – for de som har råd…
Om ikke lenge kommer det luskende ett nytt energi-direktiv fra EU om at boliger skal tilfredsstille nye energikrav. Ikke bare vinduer og isolering av vegger – men også oppvarming. Og her kommer varmepumpen inn igjen. Men Enova-støtten til vanlige varmepumper er helt borte nå. For de som har gamle hus vil fremtiden bli kostbar. Nå skal ikke bare prisen på strøm bli sterkt påvirket av prissmitte fra EU – men også regelverket for energigodkjenning av boliger, vil komme som en uforutsett ekstrakostnad for mange. Her MÅ det inn kraftige Enøk-støtteordninger fra staten! Noe vi som forbrukere, samfunn og natur vil tjene på i lengden.
Men hvor skal pengene komme fra? Eller snu spørsmålet: Hvem er det som tjener på denne priskarusellen som vi har sett – og som om mulig vil fortsette dersom
Norge ikke innfører et tak på norskprodusert kraft til norske forbrukere. Jo – pengene havner hos strømprodusenten – noe privat, men mye eid av både staten og kommunene i dette landet. Noen få kommuner har på eget initiativ tilbudt støttepakker til sine innbyggere. Bør ikke flere gjøre dette? En rettferdig støttepakke som vil vaere lik for alle. Det er VÅR strøm! Det er vi som har ofret vår natur og de inngrep vi har påført oss selv. Da bør vi også kunne rå over denne resursen på selvstendig grunnlag. Når Tyskland kan pøse på med 10,2 milliarder kroner i subsidier til batterifabrikk – kan også Norge gjøre sine valg. Min eneste trøst er at Tysklands storsatsing på batteriproduksjon blir ett skudd i baugen for Morrow Batteri i Arendal. Ikke meg imot…
Konsernsjefen i Å Energi sier så klart:«vi må vaere aerlige om at hvis vi ønsker å bygge ut mye ny kraft i det korte bildet er det ingen andre energiformer enn sol, vind og vann som er storskala». Til nå står vannkraften for 90% av dagens produksjon – og jeg er glad for å se at Å Energi fremdeles satser stort på vannkraften som representerer effektivitet, stabilitet og lang levetid – og om mulig gunstig pris. For kraft i Norge har fram til i dag ALDRI vaert basert på kortsiktige løsninger. Historien viser stolt frem hvordan landet vårt har utviklet seg sammen med utbyggingen av norsk vannkraft. Mange kloke valg som har kostet sitt - også i naturinngrep. Å bruke de siste 10% av vårt behov for energi ved å rive landet i filler naturmessig med vind- og solkraftanlegg er helt riktig: SVAERT KORTSIKTIG – OG NEPPE KLOKT. Havvind er i ferd med å stanse seg sjøl for Norges del. Mer landvind for å erstatte dagens vannkraft til hydrogenproduksjon - er jo direkte løsning med energi. Nei – bruk heller pengene på Enøk-tiltak til folket og øk støtten skikkelig til solcelleanlegg på eksisterende bygningsmasse privat/ naering. Det gir oss energioverskudd på kort sikt. Et pusterom som gjør at vi heller kan tenke langsiktig energipolitikk – også i fremtiden!