Mener loven må endres
Skal det norske samfunnet få tilgang til mer energi i, mener Jan Skoland at kommunene må få tilgang til å bestemme selv utbygging av miniog småkraftverk.
– Vi er alle enige om at det er et stort behov for mer strøm. Samtidig har samfunnet signalisert at vi ikke ønsker vindkraftverk på land, atomkraft-, gass og oljekraftverk. Da må vi kunne bygge ut kraftverk i mindre vassdrag. Det som er hindringen i dag er vannressursloven.
– Jeg mener det er på tide at denne endres. I dag er det NVE som har det avgjørende ordet for utbygging av alle kraftverk, også de som vil ha en årlig produksjon på under 10 Mega Watt. Jeg mener kommunene lokalt må kunne ta den endelige beslutningen når det gjelder utbygging av mikro-, mini- og småkraftverk, sier Skoland til Lister.
Naturverdier
Bakgrunnen for Skolands utspill, er forslaget om å gi Ren Energi Ramstad AS og Rabben AS tillatelse til å etablere et småkraftverk ved Lastad langs Lyngdalsfjorden der en utnytter det over 161 meter høye fallet i Lastadbekken.
Kraftverket som er tenkt etablert her vil ha en årsproduksjon på vel 7,1 GWH og en installert effekt på vel 2,7 megawatt.
I sitt forslag til svar til Norges vassdrags og energidirektorat, NVE, anbefalte kommunedirektøren at det ikke kan bygges ut i bekken fordi den ligger sentralt i et område hvor naturen brukes mye.
Videre vises det til at dersom det finnes ål i vassdraget, må minstevannføringen økes. I tillegg må det utføres tiltak for å forhindre at ålen kommer inn i kraftverket.
Et samlet formannskap gikk i forrige uke inn for at kommunen skal kunne tillate utbygging av et småkraftverk i vassdraget.
Dersom kommunestyret gir sin oppslutning om uttalelsen til NVE om at en vil tillate bygging av kraftverket, kan dette bli det første småkraftverket i søndre delen av Lyngdal.
Må bli lettere
Skoland mener søknadsprosessen for etablering av mikro-, mini- og småkraftverk må kunne forenkles dersom en overfører prosessen til kommunene.
– Kraftverket som er tenkt bygd i Lastadbekken vil ha en årsproduksjon som tilsvarer lading av 4.000 elektriske biler! Det jeg foreslår er at kommunene kan behandle tiltak under 10 megawatt, det vil si 10.000 kilowatt, eller fire ganger det man har søkt om å få etablere i Lastadbekken. Det kan gi strøm til opp i mot 12.000 elektriske biler! Skal vi klare å bygge ut nok energi på fornybare ressurser, må det bli lettere for utbyggerne og kommunene til å gjennomføre prosessen, sier Skoland og fortsetter.
- Slik det er i dag, vil den som vil bygge et mikro- eller gårdskraftverk med en effekt på 10–20 kilowatt, må betale over 50.000 kroner for innleie av konsulenter til å lage en komplisert søknad. Dersom kommunen får overta prosessen med bygging av de minste og små kraftverkene, kan hele prosessen bli mindre byråkratisk og billigere søknad for utbygger, fordi man følger opp prosessen lettere lokalt. Utbygger må da i større grad ta ansvar for å følge den nye vannressursloven som da vil inneholder utbyggings forskriften, sier Skoland.
Lygnavassdraget
Skoland mener en endring i lovverket vil kunne komme både Lyngdal og Haegebostad kommuner til gode, etter som han hevder disse kommunene kan utnytte sidevassdragene til Lygnavassdraget til småkraftproduksjon.
– Småkommunene i Lister som i dag ikke har betydelige inntekter som kraftkommuner, er med den høye renta havnet i fattigkassa. Det virker som om at myndighetene holder igjen penger for at kommunene skal bli presset til å bygge ut mer vannkraft. Jeg mener man kunne bygge ut sidevassdragene til Lygna og beholde fredningen i hovedvassdraget fra E39 på Rom i Lyngdal til Tingvatn i Haegebostad kommune. Resten bør kunne bygges ut, mener Skoland