Håper på mye mimring og latter lørdag
– Det der er noen år siden, ler formann Randi Tønnessen og peker på et bilde av seg selv i albumet til Vanse ungdomsforening. Lørdag inviterer hun og resten av styret til 125-årsfeiring med åpen dag og mimring på Vanseheim.
Det har skjedd mye inne i lokalene til Vanse ungdomsforening, Vanseheim, opp gjennom årene. Dansefester, kinoforestillinger, onsdagsmoro, bingo, basarer, bygdefester, loppemarked, brukskunstmesser, juletrefester og 17.mai-samlinger. For å nevne noe.
Alt dette, og mer til, skal det mimres om førstkommende lørdag. Da feirer nemlig Vanse ungdomsforening sitt 125-årsjubileum med åpent hus på Vanseheim, og alle er velkomne - medlemmer og ikke medlemmer.
Jubileumsfest
Få dager før feiringen av den store dagen møter Lister tre sentrale damer i det nåvaerende styret; formann Randi Tønnessen, nestformann Rita Kolnes og sekretaer Mari-ann Mydland.
For 125 år siden hadde dette vaert uhørt. Styret skulle bestå av fem menn og to damer. Punktum. Sånn er det heldigvis ikke lenger.
De tre driftige kvinnene håper mange tar turen til storstua i Vanse lørdag. Ikke minst folk som tidligere har deltatt på dansefester og andre arrangement på Vanseheim. Dette er dagen for å møtes og mimre.
På programmet står blant annet gratis kaffe og kaker, historisk foredrag om foreninge og Vanseheim av Terje Skjoldal, lysbildefremvisning, quiz, et lite loppemarked, muligheten til å ta en kikk rundt i hele bygget og ikke minst anledning til å sette seg ned og prate.
«Moralisk ungdomsliv»
Vanse ungdomsforening ble stiftet 5. februar 1899. Hundre år senere skrev nevnte Terje Skjoldal boken «Vanse Ungdomsforening 100 år». I den kan vi lese at grunnreglene for foreningen ble utarbeidet av Olav Starheim, Anders Grostøl, Kornelius Olsen, Hananger, Karl Sanne og Oskar Albert Munch.
Det var andre tider da. Mens mange nok har svingt seg på både en og flere fester på dansegulvet på Vanseheim, var formålet med foreningen fra starten av noe ganske annet.
Første paragraf lød som følger: «Vanse ungdomsforening har til hensigt paa kristeligt grundlag at fremme et godt, sundt og moralisk ungdomsliv blandt medlemmerne.»
Dette skulle gjøres ved foredrag over religiøse og allmennyttige emner med eller uten diskusjon, opplesing, sang og festlige sammenkomster.
Aldersgrense for å vaere med var 15 år. For å i det hele tatt bli medlem måtte styret godkjenne deg. Hvis noen var beruset på samlinger ble vedkommende strøket fra medlemslisten.
Tre branner
De første møtene i foreningen ble holdt i det gamle bank- og
kommunehuset i Vanse. På årsmøtet i 1901 ble det bestemt at foreningen skulle prøve å gå til anskaffelse av sitt eget hus. Huset - Vanseheim - ble innvidd i romjula 1902.
Men dette var ikke dagens Vanseheim. For bygget brant ned i september 1908. Nye Vanseheim ble så innviet romjula 1908.
Det heter at alle gode ting er tre. Vel; for Vanseheim er ikke dette tilfellet. Ungdomsforeningens hus er nemlig blitt rov for flammene nettopp tre ganger - og bygget opp igjen.
Neste gang var i mars 1920 og så i januar 1948. Første styremøte i det Vanseheim vi kjenner pr. i dag var i februar 1950. All historisk informasjon ifølge Skjoldals jubileumsbok. Bygget er senere bygget på, og er nå utstyrt med en mindre, mer moderne sal i andreetasje i tillegg til den karakteristiske hovedsalen.
Fem aeresmedlemmer
Tilbake til hovedsalen. Har du
lagt merke til utsmykningen? De mange maleriene som henger på veggene? Alt i alt henger det 40 kvadratmeter originale malerier laget av kunstmaler Werner Otto Lichtenberg. Dette er unikt.
Lichtenberg ble forresten én av totalt fem aeresmedlemmer i foreningen. Det var tilbake i 1928 at det ble bestemt at det skulle utnevnes aeresmedlemmer. Samme år ble tre personer utnevnt som følge av arbeidet de la ned for ungdommen. Dette var bankkasserer Kornelius Olsen, lagtingspresident og statsråd Karl Sanne og laerer Olav Stavheim.
Det sløses ikke med utnevnelsene. Lichtenberg ble utnevnt 61 år senere, i 1989, da foreningen feiret sine 90 år. Kona mottok aeren på hans vegne ettersom han selv døde to år tidligere.
Det femte, og foreløpig siste aeresmedlemmet, er Arne Leif Syvertsen, som mange kjenner som mangeårig ildsjel for foreningen og Vanseheim. Han ble aeresmedlem i 1994, og hadde allerede da sittet 20 år i styret.
Mye liv
Ifølge jubileumsboka ble Vanseheim brukt 109 dager av 1979, noe som tilsvarer et arrangement cirka hver tredje dag.
Det er ikke lenger fullt så mye aktivitet i bygget, men storstua huser fremdeles mye liv. Ungdomsforeningen selv arrangerer gammeldags juletrefest med gang rundt juletreet hvert år, pluss superpopulaer kafé med fullt hus hver 17. mai og to-tre venners venner-fester med dans i året.
Disse arrangementene er åpne for alle, og ikke kun de cirka 150 betalende medlemmene.
I tillegg leies huset mye ut, gjennom hele året. Den nye salen pluss oppgradert kjøkken gjør at det er anvendelig for konfirmasjoner, dåper og andre private sammenkomster. I tillegg leier lag og foreninger bygget til diverse arrangement.
Betyr mye
– Det leies ut 50–60 dager i året, forteller Randi Tønnessen, og forteller at dette sammen med festene er det som er hovedinntektskilden for foreningen. Og de trenger penger. Det er alltid noe å fikse på.
– Det koster å holde et slikt hus. Mange ungdomshus legges ned, påpeker trioen fra styret og forteller at det årlig legges ned mange, mange dugnadstimer. Det males og fikses og spikres og vaskes og oppgraderes.
– Alt er gjort på dugnad, unntatt det som har med vann og elektrisitet å gjøre, påpeker de.
– Hva betyr foreningen og Vanseheim for bygda?
– Mye! Nesten alle har en relasjon til Vanseheim, smiler de.
– Det har vaert og er et samlingssted for både gamle og unge.