Mer opptatt av å kritisere Høyre enn å ta tak i problemene i skolen
Elise Waagen skriver at Arbeiderpartiet vil sørge for mer laering og bedre laeringsmiljø i skolen, uten å komme med et eneste nytt tiltak. Det eneste hun kommer med er angrep på Høyre, det hjelper dessverre ikke elevene.
Frem til pandemien pekte mange piler i skolen i riktig retning. Rekordmange fullførte videregående, elevene med det svakeste utgangspunktet løftet seg mest, fravaeret i videregående skole sank, og vi så en positiv utvikling når det kom til mobbing.
Nå er det, som Waagen også skriver, flere piler som peker i gal retning: Søkertallene til laererutdanningene faller, fravaeret har økt og elevene regner og leser stadig dårligere. I tillegg ser vi en bekymringsfull utvikling med mer bråk og uro i klasserommene, mer mobbing og fall i motivasjon. Bare den siste uken har vi fått ferske, nedslående tall på motivasjon, trivsel og mobbing. Likevel ser Arbeiderpartiet ut til å abdisere i rollen som styringsparti. Det sies at angrep er det beste forsvar. Men vi trenger et styringsparti som faktisk gjør noe for å snu de negative trendene, og ikke kritisere opposisjonspartiene.
Å kunne lese, skrive og regne skikkelig åpner dørene til all videre laering og henger direkte sammen med sannsynligheten for at eleven vil klare å fullføre skoleløpet. Frafall i norsk skole har store kostnader senere i livet, både for samfunnet, men mest av alt for den enkelte.
Høyre har derfor alltid satt kunnskap først, og det at alle barn skal laere seg å lese, skrive og regne har alltid vaert en viktig sak for Høyre. For å sikre dette, må det vaere en balanse, både mellom laeringsmetodikk og laeringsverktøyene som tas i bruk, men vi vet at den viktigste faktoren er laereren. Derfor vil Høyre jobbe for flere kvalifiserte laerere i klasserommet. I vårt alternative statsbudsjett satte vi av penger til nettopp dette. Vi prioriterte midler til at flere laerere som har begynt på laererutdanningen skal få mulighet til å fullføre, at flere nyutdannede laerere skal få veiledning når de er nye i yrket og ikke minst satte vi av penger til å gjeninnføre karriereveier i klasserommet for laererne. Det betyr at med Høyre i regjering vil laerere som vil spesialisere seg på å gi god undervisning fortsatt ha muligheten til det.
Arbeiderpartiet på sin side satte av penger til en låneordning slik at skolene kunne låne penger til sløydbenker og forsetter å gi kommunene en halv million per skolebygg. Disse pengene er øremerket til bygg. Høyre har tillit til at kommunene selv kan bestemme hvordan de skal fremme innholdet i skolene. Derfor vil vi la kommunene beholde pengene uansett hvor mange bygg de har og la dem bruke pengene på flere laerere, laererbøker og digitale laeremidler.
Så langt har Arbeiderpartiet fjerne karriereveiene for laererne som vil spesialisere seg på undervisning. De har senket kravene for å komme inn på laererutdanningen og kuttet kompetansekravene. Resultatet er at det ikke vaert så mange ukvalifiserte laerere i skolen nå som på 20 år. Det bekymrer meg.
Personlig tror jeg foreldre, elever, laerere og rektorer savner et styringsparti som er mer opptatt av å skape forbedringer i skolen, enn å kritisere opposisjonspartiene.
Men det krever antagelig et regjeringsskifte.
Resultatet er at det ikke vaert så mange ukvalifiserte laerere i skolen nå som på 20 år