Elgdøden grunnet flått og mulige virkemidler
Nylig kunne jeg lese en interessant artikkel i Lister24 om en undersøkelse av døde elgkalver i landsdelen, hvorav det ble påvist flått påførte sykdommer på samtlige elgkalver som ble undersøkt.
Det er veldig bra at det endelig kommer frem i media harde fakta rundt problematikken flått, men jeg savner konkrete virkemidler fra myndighetene som skal til for å redusere kalvedødeligheten grunnet flått på hjort,rådyr og elg?
Det bør vaere fullt mulig å vaksinere mesteparten av de forskjellige hjortevilt stammene mot flått på samme linje som vi vaksinerer hund og katt mot flått ved å tilføre vaksinen i slikkesteiner montert i varierende høyde over bakken slik at det blir treffsikkert for den enkelte arten. De små kalvene som suger morsmelk vil nok også bli immune mot flått via morsmelka når mor har slikket på slikkesteinen.
Utsetting av slikkesteiner til hjorteviltet har myndighetene nå forbudt fordi de er redde for oppsamlinger av dyr på et konsentrert område rundt slikkesteinen med fare for smitte av andre dyresykdommer, men der bør de heller tenke stort og sette ut mengder av slikkesteiner spredt rundt i terrenget for å unngå en slik problemstilling (en slikkestein for hver 300 til 500 meters radius for elg)
Litt historikk om flåtten på sørlandet og angrep på hjorteviltet fra flåtten er kanskje på sin plass for å sette dette i perspektiv. Som dere ser har jeg skrevet Zoologisk Taxidermist bak navnet mitt og det er fordi jeg drev preparant firma på fulltid som faglaert preparant (Taxidermist) i Setesdal i 80-90 årene og til ut forbi millenium. Grovt regnet håndterte jeg cirka 3500 ville pattedyr, fugler, reptiler, fisk osv. i den perioden og fikk mye direkte kunnskap om naturen fra jegere, viltmyndigheter, jakthundfolk osv. (jeg var aktiv ettersøkshunddommer og elghunddommer i tillegg).
I begynnelsen av 80-årene var det moderate mengder flått langs kystbeltet og ikke flått i Setesdal. De første faresignalene jeg fikk var i 1989 da jeg ble oppringt av viltnemda i Evje og Hornnes hvor de sa at de hadde funnet en sjøldau elgkalv på Moi nederst i kommunen og den var fremdeles varm om jeg ville ha den? Jeg takket ja og hentet den lille røde elgkalven på arbeidsbenken og da vrimlet det iallefall over tusen flått bortover benken. Det var tydelig da for meg hvorfor kalven døde, det var et massivt flått angrep som hadde drept den.
Hjortedyrene vandrer opp og ned fra de indre bygdene til kysten og drar med seg flåttene på sin vei, og det var ikke lenge etterpå kalve episoden det ble påvist flått på dyrene oppover Setesdal og parallell dalene i innlandet. Borrelia som er en av mange sykdommer som flåtten drar med seg var nesten ikke kjent i starten av 90 årene, og nå er det en kjent sak at det er en alvorlig sykdom å få hos oss mennesker, og kanskje også hos hjortedyrene.
I tidligere tider ble det drevet aktivt med lyng og gressbrenning som holdt flåtten nede samt det var mer kveg, geiter osv som beitet ned gress og kratt. Det er dessverre nå bare en fin fortid å se tilbake på.
Det store spørsmålet jeg har er hvorfor i allverden ikke myndighetene har tatt i bruk aktive virkemidler som tidligere nevnt vaksinering av hjorteviltet ved bruk av virkemidler mot flått i slikkesteiner? Det er tross alt 35 år siden alarmklokkene burde ringt hos viltmyndighetene da vi begynte å finne døde rådyr og elgkalver på sørlandet med tusenvis av flått på seg? Det er faktisk så lite elg nå i mange områder langs kysten og innover i landet at det ikke blir jaktet på, og da burde i tillegg til alarmklokkene også blålysene komme på mot viltmyndighetene slik at de gjør noe konkret for å bedre situasjonen.
NB: Elgoksen som er avbildet er skutt i begynnelsen av 90-årene i Agder, den veide slaktevekt i underkant av 300 kg og et av dyrene jeg laget som preparant. Vi kan få slike flotte dyr tilbake om vi får kontroll på den høye hjortevilt kalve dødeligheten grunnet flåtten sammen med rettet avskyting og gode beiteforhold.
Jeg har vaert i kontakt med Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) ved Vebjørn Veiberg og veterinaer Bjørnar Ytrehus hvor begge synes ideen om selektiv å vaksinere de drektige hunndyrene av hjort,elg og rådyr via vaksine
impregnert slikkestein hunndyrene på våren like før kalving kan vaere en løsning om vaksinen kommer ut i morsmelka (dette er ikke sjekket ut enda). Videre er det slik at nyere innvortes vaksine i form av tyggetabletter har virketid på 12 uker, og det må et forskningsarbeide til i samarbeide med veterinaer og NINA med blodprøvetagning av de vaksinerte dyrene i starten av august for å se om vaksine virkestoffene er ute av systemet til dyrene før jakta begynner siden viltkjøttet konsumeres av folk og det antagelig ikke er noe forskning på det området om det er skadelig eller ikke for oss å spise kjøtt med vaksine virkestoffer.
Utforming av egnede prototyper slikkestein holdere med regnbeskyttelse og enkel blokkering av vaksine steinen (den er foreslått kun å vaere tilgjengelig i ei uke på våren og kun med tilgang for dyr uten gevir, de vanlige hele året) har jeg tilbudt meg å lage til forskerne om de går i gang med et forskningsprosjekt på dette. Viltkameraer kan rettes mot slikkesteinene for god kontroll og slikkesteiner med intens epleduft har vist seg uimotståelige for hjortedyrene.